Gå til innhold

Avkristning blant de kristne

I samfunnet rundt oss ser vi en avkristning som finner sted i et stadig akselererende tempo. Men opplever man sann kristendom hos de som fortsatt kaller seg kristne?
310-de-christianization-among-christians-ingress

Når en betrakter det samfunnet vi lever i, er det ikke vanskelig å konstatere at en avkristning har funnet sted og finner sted i et stadig akselererende tempo. Og det sørgeligste av alt er at denne avkristningen også finner sted i de kristnes rekker.

Det skjer i en slik grad at kristenfolket stort sett ikke mer har noen utstrålingskraft i samfunnet. Jesus betegnet sine disipler som verdens lys og jordens salt. Når dette lyset og dette saltet mister sin kraft, blir også de kristne et bytte for verdsliggjørelse, ja for avkristning.

Skriftens autoritet frarøvet

Reformatorene forkynte i sin tid: Sola Scriptura («Skriften alene»), men de kirker som i dag påberoper seg å være reformatorenes arvtagere, har forlatt denne troskapen mot Guds ord, ja også mot sine respektive kirkers bekjennelsesskrifter. Bibelen kalles Den Hellige Skrift, men for dagens kristne har den ingen absolutt autoritet mer.

«Syndenes forlatelse» er nærmest blitt til «syndenes tillatelse»

Moderne teologer har ofte vært foregangsmenn i denne avkristningsprosessen og frarøvet Den Hellige Skrift dens autoritet. Det er tidsånden som råder og resultatet er en stadig større verdsliggjørelse av de kristnes hverdagsliv. «Syndenes forlatelse» er nærmest blitt til «syndenes tillatelse» og rettferdiggjørelse av den botferdige synderen er nærmest blitt til «syndens rettferdiggjørelse».

Troens lydighet

Apostelen Paulus skriver i Romerbrevets første kapittel om sin aposteltjeneste at dens hensikt var å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene til ære for Guds navn (Rom. 1, 5). Han avslutter også det samme brevet med å tale om «troens lydighet».  Det er denne forkynnelsen som i en uhyggelig grad er fraværende i kirker og bedehus i dag. Det forkynnes ikke «disippelskap» og heller ikke «troens lydighet». Det er bare de lydige som i sannhet tror. Og det er bare disipler (læregutter) som erfarer det som Paulus uttrykker slik: Sannheten tro i kjærlighet skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ef. 4, 15.

Et budskap for ungdom?

I kirker og bedehus frykter man for å miste ungdommen, og tidsånden råder grunn. Men vi har lang og god erfaring for at nettopp forkynnelsen av troens lydighet begeistrer unge disippelsjeler. Ordet om korset er en Guds kraft, skriver Paulus i 1. Kor. 1, 18. Derfor var han redd for å forkynne evangeliet på en slik måte at Kristi kors skulle tape sin kraft. Se også vers 17.  Vi ser i Gal. 2, 20 et godt eksempel på hvordan Paulus forkynte korsets ord: Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Kirker og bedehus som mister korsets ord mister også ungdommen, eller må oppleve at den kommende generasjonen blir mer og mer verdsliggjort og fremmedgjort for livet i Gud.

Forkynnelsen av troens lydighet begeistrer faktisk unge disipler.

Måtte enhver som leser dette, ta apostelen Paulus’ formaning i Rom. 12, 2 til hjerte: Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.

Det gode. Det som Herren har behag i. Det fullkomne. Den disippelsjel som har denne trang og denne hjertebønn vil stå i en helt annen utvikling enn en tiltagende verdsliggjøring av livet.

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

jeg-er-korsfestet-med-kristus
Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss