Gå til innhold

Bønn med nød og takksigelse

Stemmer dine bønner med det som står i Bibelen om bønn?

Mange bønner gjelder sykdom og annen menneskelig nød. Men nød etter dypere frelse, etter en stadig større fylde av alle Kristi dyder, er det lite av. Stemmer dine bønner med det som står i Bibelen om bønn?

Nød, bønn og takksigelse er noe som hører sammen. Det blir bedt millioner av bønner hver dag på jorden, men de fleste er bare oppramsede ord.

Fariseerne bad mange og lange bønner for syns skyld. Det var ingen nød i hjertet som drev dem til bønn. Gud sier egentlig til alle slike: Kom igjen når det er noe bestemt du vil, når det er nød i ditt hjerte som driver deg til å be, lete og banke på. (Matteus 7,7) En bønn lik den som kom fra enken, som var i desperat nød for å få rett over sin motstander. (Lukas 18,1–8) Det var en troens bønn som ikke gav seg før hun hadde fått rett, og vår motstander i dag er djevelen.

I denne forbindelse sier Jesus: «Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» (Lukas 18,7-8) Det er den seirende tro som ikke gir djevelen rett på noe punkt. Han skal og må beseires, og til det må vi ha hjelp og stor hjelp. På svensk kalles den Hellige Ånd for «Hjelparen» og bare de som er i nød, og virkelig trenger hjelp, blir hjulpet. Denne seirende tro er det lite av på jorden.

Gud bønnhører nødropet i hjertet

«Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.» (Filipperne 4, 19) Fylden er stor og rik i Kristus, men vi får del i denne fylde bare etter vårt hjertes trang. Han bønnhører oss ikke etter våre velformede ord med høy røst, men etter nødropet i hjertet, slik som Hanna hadde det. (1. Samuel 1,13)

Mange bønner gjelder sykdom og annen menneskelig nød, men nød etter dypere frelse, hunger og tørst etter rettferdighet og nød etter en stadig større fylde av alle Kristi dyder, er det lite av.

Be med takksigelse

Bønner som sjelden er steget opp til Guds trone fra noe menneske her på jorden, er bønner som Paulus og Epafras bad. De stred i sine bønner for at de enkelte måtte stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje. (Kolosserne 1,9.28-29 og 4,12).

Takksigelse. Jesus vil at vi skal frembære takksigelse ved enhver bønnhørelse, og med troens bønn følger alltid takksigelse og lovprisning. Av de ti spedalske var det bare en som kom tilbake og frembar takk til Gud. Dybden av takksigelsen blir i forhold til våre bønner. Det meste blir da temmelig på overflaten. Apostlene gledet seg i takksigelse og lovprisning, når de så at Jesu liv og vesen ble åpenbart i den enkelte ved fullkommenhet og fasthet i all Guds vilje i alle Kristi dyder.

I den korte innholdsrike bønnen: «Fader vår», står det bl. a.: «Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Disse ord blir ramset opp av tusener hver dag, men en levende tro på og forståelse av at Guds vilje skal og kan skje i ens eget daglige liv som den skjer i himmelen, nei, det er det få som har tro på, og svært få kan frembære takksigelse ved at det lykkes.

Paulus ville at all hans tjeneste måtte frembringe takksigelse til Gud. (2. Korinterne 1,11; 4,15; 9,11-12) Paulus ville ha bort alt dårlig snakk for å gi plass for takksigelsen. (Efeserne 5,4.) I alle ting skal våre begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse. (Filipperne 4,6)

Be i tro

Vi skal være faste i troen, rike på den med takksigelse. (Kolosserne 2,7.) «Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.» (Kolosserne 4, 2.) Vi kan be oss inn i mørke og fortvilelse dersom vi ikke i troen forener oss med takksigelse og lovprisning. Om det så aldri så umulig ut for de hellige i den gamle pakt, så ble det straks seier ved troens takksigelse og lovprisning.

Jonas var i det dypeste mørke i fiskens buk, og da står det: «Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst. Det jeg har lovt, vil jeg holde. Frelsen hører Herren til. Da talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på det tørre land.» (Jonas 2,10–11.)

«Gi Gud takk som offer, og gi Den Høyeste det du har lovt, og kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg.» (Salme 50,14–15)

Artikkelen ble først publisert i menighetsbladet «Skjulte Skatter» i februar 1979 (tilpasset for www.brunstad.org).
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag | brunstad.org

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss