Gå til innhold

Bønn – mer enn en reserveløsning

Har vi sett hvilke ubeskrivelige verdier det er å hente i bønnen?

Jeg skummer gjennom avisartikkelen. Den handler om en undersøkelse av hvor mange som ber, og dette er synkende statistikk. Men det er forklaringene til tallene som får meg til å tenke etter. Hvorfor ber vi? Og hva ber vi om?

Statistikken viser at færre og færre ber til Gud. Jeg bor i et materielt sett rikt hjørne av verden, uten noen åpenbare kriser. Kanskje det er nettopp derfor vi ikke ber så mye? Tenker vi rett og slett at vi ikke trenger bønnen? Teologer, forskere og andre spesialister legger frem noen begrunnelser til resultatene. Disse får meg til å tenke; Har vi egentlig sett hvilke ubeskrivelige verdier det er å hente i bønnen?

1. Vi har det så godt at vi ikke trenger Gud.

Forklaringen som står sterkest i artikkelen, er at vi bor i et såpass trygt og godt samfunn, at vi ikke trenger Gud for å klare oss gjennom hverdagen. Er dette sant?

Dersom vi virkelig ønsker å leve etter Guds bud og lover, trenger vi hans hjelp hver eneste dag, hvert eneste minutt av dagen. Vi trenger å vite at han er der for oss, at han elsker oss og at han står på tå hev for å hjelpe oss når vi ber til ham. Vi trenger Guds nåde og kraft hver eneste gang vi kommer i fristelse, for å kunne stå seirende. Dette har absolutt ingenting med våre omgivelser å gjøre, naturen vår er jo tross alt den samme enten man er her eller på Nordpolen. Hvis man har lett for å bli sur og fornærmet her hjemme, blir man det også der.

2. Det er godt å ha muligheten til å be, i alle fall.

Artikkelen sier at selv om det ikke er så mange som ber, så vil de fleste av oss rope til Gud når situasjonen bare blir vanskelig nok. Da er det godt å kunne be til Jesus.

Der det er stor nød, er det nok også mye bønn. Men er Jesus bare blitt til «reserveløsning» for oss? En det er «godt å kunne be til» når det ikke er andre løsninger igjen?

Tenk hvor ofte vi blir fristet til utålmodighet, for eksempel. Det kan se ut som et fjell av umulighet å få fullstendig seier over alt det, og bli en som alltid er tålmodig. Men Jesus viste oss at det er mulig, fordi han også hadde lyst til å svare igjen med irritasjon, men aldri ga etter for denne lysten! Han ble prøvd i alt i likhet med oss, men syndet aldri. (Hebreerne 4,15-16)

Så hvorfor vente til det skjer en katastrofe før vi vender oss til ham? Tenk hvor verdifullt det er å heller ta hver lille situasjon nøye, og innrømme at vi trenger hjelp fra Gud allerede der. Slike mennesker følger i Jesu fotspor. Slike mennesker opplever seier og trosopplevelser midt i hverdagen.

3.  Det er ofte for travelt til å be.

Det er lett å kjenne seg igjen i dette utsagnet, om at det er så lett å bli for opptatt. Jobb, skole og menighetsliv krever mye tid og krefter. Man kan fort bli fullstendig oppslukt av alt man skal planlegge og gjøre i dag, denne uken og frem til neste ferie. Dagene suser av gårde. Men selv om det er mye som skjer, så utelukker det ikke bønn. Det er faktisk ofte tvert om – det er da vi trenger bønnen spesielt mye.

Når det er mye som foregår, og man for eksempel er i interaksjon med flere mennesker, bør man være ekstra på vakt. Våre egne negative reaksjoner skjer før vi vet ordet av det. Det kan være irritasjon for eksempel, som veldig lett kommer frem når man blir stresset. For å holde seg til Guds vilje om dagen, og spesielt i travle tider, trenger vi å be enda mer enn før; om kjærlighet, tålmodighet og om godhet. (Galaterne 5,22) Imot alle mennesker.

Hva står det om bønn i Bibelen? «Be uten opphold!» leser vi i 1. Tessaloniker 5,17. Vårt forhold til Gud tar aldri pause. Vi kan alltid være i et «himmelsk modus» – ved at man lever for Guds åsyn, og med sinnet satt i himmelen. Vi kan ikke ligge på kne og be hele dagen, men vi kan være i en bønnens ånd hele dagen. Dette er fullt mulig – og da er også hjelpen nær når vi trenger det. Gud gir de ydmyke nåde. (Jakob 4,6)

Hva ber vi om?

Men det er mange som ber også, sier undersøkelsen. De ber i takknemlighet for Guds nåde og godhet,  de går i forbønn for sine nære og kjære, og for verden vi lever i.

Det er Guds vilje at vi skal være takknemlige. «Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.» I den gamle pakt skulle folket vise sin takknemlighet ved å ofre takkoffer av dyr. I den nye pakt er offeret flyttet innover i våre liv, og vi kan sende takknemlige bønner til Gud fra et oppriktig hjerte, samt vise takknemlighet i våre gjerninger. Dette er en viktig del av vår åndelige gudstjeneste. (Romerne 12,1)

Det er også godt å be for de andre rundt seg. Da slipper man å gå rundt i egne egoistiske tanker dagen lang, og hjertet blir i stedet fylt med omsorg. Det står også i Bibelen at vi skal be for de som styrer landet (1. Timoteus 2,1-3). Guds hånd er med i alle ting.

Men bønnen handler også om å få hjelp i eget liv. Vi kan be til Gud om å hjelpe oss i dag, og denne timen, til å stå i fast i vår disippelpakt med ham. Til  å bevare hjertet rent fra synd, slik at vi kan se fram til en evighet sammen med ham i strålende lykke og fred.

Jesus selv ba intenst da han var i samme situasjon som oss. «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop…» (Hebreerne 5,7) Tar vi det like alvorlig som Jesus? Ber vi inntrengende til Gud om hjelp, når vi merker at vi blir fristet til å gjøre det onde?

Gud er der for oss

Tenk at Gud kan være så mye mer enn en reserveløsning for oss – så mye mer enn støttehjul som er gode å ha når vi ikke lenger klare å holde oss oppe selv. Han sendte Jesus, som har vist oss hva det betyr å kjempe imot synden – og som nå har som fulltidsjobb å styrke oss til å gjøre det samme. (Hebreerne 7,25)

Gud er der for oss. Når vi kommer til ham for råd og trøst, når vi trenger hjelp og styrke, og når vi kommer til ham med hjerter fulle av takknemlighet. Det ligger grensesprengende muligheter i bønnen. Har vi tatt dem i bruk?

«Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!» (Romerne 12,12)

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss