Bønn og motivene for bønn

Bønn og motivene for bønn

Da disiplene ba Jesus om å lære dem å be, lærte han dem først og fremst hvilke motiver som bør ligge bak vår bønn og hva vi aller først bør be om.

3 min. ·

Da disiplene ba Jesus om å lære dem å be, lærte han dem først og fremst hvilke motiver som bør ligge bak vår bønn og hva vi aller først bør be om.

Det første de skulle be om var at Guds navn må æres, hans rike komme og hans vilje skje. Luk. 11, 1 flg. Slik bønn behager Gud. Slik bønn hører han. Vi leser jo i Jak. 4, 3 at det også går an å be ille, for å sløse det bort i våre lyster, f. eks. i lysten etter tom ære og i nytelsessyke.

Be i Faderens navn

Faderens navn! Ikke vårt navn er det det dreier seg om. Hans rike! Hans rettferdighet, fred og glede. Ikke vårt «kongedømme». Hans vilje! Den er god, velbehagelig og fullkommen (Rom. 12,2). Ikke vår egenvilje, den er hverken god, velbehagelig eller fullkommen. Ja, her ser vi inn i en sann Jesu Kristi disippels inderlige ønske om å leve et liv til Guds velbehag og motivene for hans/hennes bønner.

Når vi leser Jesu yppersteprestelige bønn i Joh. 17. kapitel, ser vi hva som lå ham på hjerte. Her ber han for seg selv, for sine apostler og for alle de troende til alle tider. Jeg har herliggjort deg på jorden, sier han i sin bønn til Faderen (v. 4) og fortsetter: idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. Her ser vi en bønn som er helt ren fra selviske motiver. Og når Paulus gir uttrykk for sin inderlige lengsel og sitt håp, så var det at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet. Fil. 1, 20.

Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Jak. 4, 6. Dette er en hovedlov i Guds rike. Det nytter ikke å be stikk i strid med Guds evige lover. Det blir i så fall en forgjeves bønn, og en minnes Ordspr. 28, 9, der det står: Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, da er til og med hans bønn en styggedom.

Hjelp i rette tid

I Hebr. 4, 15-16 leser vi at vår himmelske yppersteprest Jesus Kristus er blitt prøvd i alt i likhet med oss, og vi blir derfor innbudt til å tre fram med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid. Nåde! Hjelp! Og i rette tid! Og den rette tid for den som har et inderlig ønske om å leve et liv til Guds velbehag, det er jo i fristelsens og prøvelsens stund, så det ikke blir fall og nederlag, men seier og helliggjørelse.

Ja, la oss gjøre bruk av denne velsignede plass foran nådens trone. Der er hjelp å få for alle som påkaller Herren av et rent hjerte (2. Tim. 2, 22), det vil si med rene beveggrunner.

Samfunn i bønn

I 1. Tim. 2. kapittel blir vi formant til bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Og la oss ikke glemme at vår oppstandne frelser alltid går i forbønn for oss. Samfunn med ham betyr også samfunn med ham i forbønnens tjeneste.

Hvis ikke annet er angitt, er siterte bibelvers hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB 88/07), utgitt av Norsk Bibel.