Gå til innhold

Bør kristne være tolerante?

Mye som Bibelen kaller «synd» er allment akseptert i dagens kultur. Hvor tolerante skal vi som kristne være på slike ting?

Mye som Bibelen kaller «synd» er allment akseptert i dagens kultur. Hvor tolerante skal vi som kristne være på slike ting?

Når jeg ser på verden i dag, er det klart at ugudelighet florerer. Vi trenger bare å lese i Galaterne 5,19-21 for å få en ganske omfattende liste over synder som er allment akseptert og tolerert i vår kultur i dag.

«Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt.» Hvor mange av disse tingene anses fortsatt som synder? De fleste vil være enige om at mord er synd, men mange andre synder på denne listen er allment tolerert, og i noen tilfeller til og med stimulert.

Mediene, professorer, jevnaldrende og kolleger forteller meg at jeg må tolerere disse tingene, og spesielt seksuell urenhet: homofili, utroskap, hor og utukt. Men det står klart i vers 21: «De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.» Hvis jeg ønsker å følge Kristus som Bibelen sier, må jeg spørre: Hvor «tolerant» var Jesus når det gjaldt sike ting, da han var på jorden?

Ingen toleranse for synd

Det er med god grunn at Bibelen sier om Jesus at «Hans øyne er som ildslue.» (Åpenbaring 19,12). Han var nidkjær når det gjaldt renhet for Gud. I Matteus 5,29 sier Jesus til folket, «Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete.»

Jesu hensikt var ikke at folk skulle skade seg fysisk; han ønsket å vise dem syndens alvor. Hans sinnelag – at han heller ville rive ut øyet sitt enn å synde – var langt fra passivt; han hadde null toleranse for synd i sitt eget liv.

Jesu iver for renhet dekket langt mer enn ytre synd; han var nidkjær  i sitt hjertes tanker. I Matteus 5,27-28 sier han: «Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte.»

Dette betyr at jeg ikke trenger å begå fysisk synd for å være skyldig i det; jeg kan også synde i mitt tankeliv. Dette er svært alvorlig! Det er i mine tanker at synden begynner, og jeg må ta opp en kamp der ved å være nidkjær mot mine egne lyster og begjær som fører meg til urenhet, sinne, egoisme, etc. «Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn.» Kolosserne 3,5-6. Jeg kan ikke tolerere noen synd, selv ikke i tankelivet mitt! Jeg må ta enhver tanke til fange når den kommer opp, og døde den.

Nidkjær mot synd eller syndere?

Hvis jeg ikke skal tolerere noen synd i mitt eget liv, hvordan kan jeg da tolerere folk rundt meg som er enige med eller lever i disse syndene? Bør jeg også være nidkjær mot dem og deres adferd? Når jeg leser i Johannes 8 om hvordan Jesus tok det, får jeg mer lys over denne saken. I dette kapitlet ønsket mange av fariseerne og de skriftlærde å steine en utro kvinne, i henhold til Moseloven. Men Jesus ville ikke fordømme henne. I stedet ga han henne denne enkle beskjeden: «Gå bort og synd ikke mer!» Jeg trenger ikke å fordømme mennesker verken i tanker, ord eller gjerninger; jeg trenger ikke å være nidkjær mot dem.

Men jeg kan heller ikke bare være enig med eller «godta» deres livsstil – jeg må leve livet mitt for Guds åsyn, og i samsvar med hans ord. Å utøve homofili, for eksempel, er allment akseptert i samfunnet i dag. Men Bibelen sier klart og tydelig at dette er synd. Hvis jeg tolererer noen former for synd, uansett hvor allment akseptert de er, da bedrar jeg meg selv.

Så oppdager jeg at jeg noen ganger må ta et standpunkt for det jeg tror på. Dette kan være en skremmende tanke: å snakke ut mot synden, når hele verden sier det er greit. I stedet for å akseptere synd og å være tolerant, må jeg gjøre det som står i 1. Korinter 16,13: «Våk! Stå fast i troen! Vær mandige! Vær sterke!» Gud skal styrke meg til å gjøre og si hva som er passende for en kristen når jeg må forsvare det jeg tror på!

I stedet for å være tolerant, må jeg være nidkjær mot all synd, akkurat som Jesus var. I Galaterne 6,7-8 finner vi en alvorlig formaning: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet …» Hvis jeg tar synden på alvor i stedet for å bli lurt til å tro at jeg ikke skal høste noe på grunn av den, så kan jeg oppleve andre halvdel av vers 8 i stedet: «Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.» Ikke bare kan jeg bli satt fri fra alle synder som plager menneskeheten her i dette livet, men jeg skal også ha en evig arv sammen med Jesus og skal være ham verd!

«For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.» (Titus 2,11-14)

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss