Gå til innhold

Er læren om Den hellige treenighet bibelsk?

Vi ser nærmere på hva Bibelen sier om Den hellige treenighet.

Læren om Den hellige treenighet er sentral i bekjennelsen og læren til de fleste kristne retninger. Men forvirring oppstår i nettopp hvordan Treenigheten fungerer og hvor det står i Bibelen. Er treenighetsbegrepet i det hele tatt basert på sannhet?

Læren om Den hellige treenighet sier at Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er tre separate personligheter, men samtidig er alle aspekter av det samme vesenet. Jesus er Gud, Gud er Jesus og Den Hellige Ånd er en del av dem begge.

Men akkurat hvordan forholdet deres fungerer er en stor kilde til forvirring. Hvordan kan tre vesener samtidig være ett vesen? Hvordan kan de være det samme og likevel separate? Mange undertrykker sine spørsmål ved å si at «Guds veier er høyere enn våre veier», men det betyr ikke at alt som har med Gud å gjøre nødvendigvis må være et mysterium.

Læren om treenigheten finnes egentlig ikke i Bibelen. Den stammer fra det første kirkemøtet i Nikea i år 325. Dette rådet ble sammenkalt av den romerske keiseren Konstantin, blant annet for å svare på økende uro rundt spørsmålet om Jesu Kristi natur. Mange religiøse myndigheter på den tiden ville ikke tro at Jesus var et menneske som oss, fristet akkurat som vi er, fordi det betydde at de også måtte leve som han gjorde; i seier over synd.

I overbevisning om at det var en grunn til at det var umulig for oss å vandre slik som han vandret (1. Johannes 2,6), tok rådet fram treenighetslæren. De kunne ikke åpenlyst benekte Skriften og si at Jesus ikke var et menneske, men de kunne heller ikke ydmyke seg og innrømme at det var nettopp det han var. Dermed ble det umulige konseptet født om at Jesus Kristus var både et sant menneske og sann Gud mens han var her på jorden.

Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er ikke det samme vesenet

Det står om Jesus i Kolosserne 1,15: «Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning.» Dette viser tydelig at Gud skapte Jesus; derav navnene «Faderen» og «Sønnen». Det ligger i selve sakens natur at far og sønn er to separate vesener.

Jesus sier også i Matteus 19,17: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god!» [I flere oversettelser står det at bare Gud er god. – red. anm.] Vi kan tydelig se at Jesus ikke tenkte på seg selv som Gud.

Det er mange andre skriftsteder hvor Gud og Jesus og Den Hellige Ånd omtaler hverandre eller omtales som separate vesener, med egne oppgaver i himmelen og på jorden. Les blant annet Johannes 5,19, Johannes 6,38, Johannes 14,28, Johannes 17, 1. Korinter 11,3, Apostlenes gjerninger 7,55.

Men hva med deres enhet? Vi kan se at disse tre ikke er nøyaktig det samme vesenet. Men de er heller ikke helt separate. Jesus sier i Johannes 10,30: «Jeg og Faderen er ett.» Det er flere andre vers i Bibelen hvor det står at Jesus er ett med Gud. Hvordan kan det være sant, både at disse tre er ett, men samtidig separate vesener?

Denne «enheten» viser til en enhet av vilje og hensikt, heller enn en enhet i vesen. Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd har et felles mål, en felles hensikt og et felles ønske for det gode.

Dette er grunnen til at Jesus sier i Johannes 6,38: «For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.» Han viser til Gud som en egen person, men både han og Gud er forent i å gjøre Guds vilje. De er ett.

Det er det samme med Den Hellige Ånd. «Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.» Johannes 16,13. Dette viser også at Ånden ikke taler av seg selv, fordi han ikke er Gud, men han arbeider heller å fullføre Guds vilje.

Jesu liv på jorden

«La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, med uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse.» Filipperne 2,5-7.

Vi kan se at selv om Jesus ikke var det samme vesenet som Gud, var han i Guds skikkelse, og lik med Gud før han kom ned til jorden. Men han tok ikke med seg denne guddommelige naturen. Han «uttømte seg selv» og «kom i menneskers liknelse». Da Jesus ble født som menneske på denne jorden var han et sant menneske. Han ga opp å være i Guds skikkelse og forlot det.

Det er derfor forfatteren av brevet til hebreerne kunne skrive: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.» Hebreerne 4,15. Jesus var et menneske med en natur som vår, og ble fristet på alle punkter som vi er. Vi vet at Gud ikke kan fristes (Jakob 1,13), og derfor var Jesus ikke Gud mens han var her på jorden.

Det kan synes dette er i strid med hans ord i Johannes 14,9 hvor han sier, «Den som har sett meg, har sett Faderen.» Men det var en utvikling i Jesu liv. Det står i Lukas 2,52 at «Jesus gikk fram i visdom og alder.» Han kunne ikke ha gått fram i visdom hvis han fortsatt var i Guds skikkelse. Gud har all visdom.

Det står også i Hebreerne 2,10: «Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.» Det står skrevet at i Kristus bor hele guddommens fylde legemlig (Kolosserne 2,9), men det var ikke tilfelle da han kom til jorden: Han «gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.» Filipperne 2,7-8.

Gjennom sine lidelser, det vil si ved å døde synden i sin egen natur, (les 1. Peter 4,1-2), ble Jesus fullkommengjort – som et menneske; han oppnådde guddommelig natur – han ble fullkommengjort. «Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn …» Filipperne 2,9. Det er derfor at Jesus, mot slutten av sitt liv, kunne si: «Den som har sett meg, har sett Faderen.»

Det var fordi Jesus var født av Den Hellige Ånd at han hadde kraft til å døde synden. Nå er Den Hellige Ånd også tilgjengelig for oss, for å gi oss den samme kraften. (Joh. 3,3-8, Ap. Gj. 1,5-8, Gal. 5,16-25)

Jesu liv var kulminasjonen av Guds plan for menneskeheten. Synden kom inn i verden gjennom ett menneskes ulydighet, og den måtte også beseires ved ett menneskes lydighet. Jesus var det mennesket. Det var derfor han ofte kalte seg selv «Menneskesønnen». Og Jesus sier, «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Johannes 14,6. Hans liv er en vei for oss også å komme til Faderen; å komme til guddommelig natur. Ved å følge Jesu eksempel kan vi også komme til frihet fra synd som han gjorde.

Hva Jesu liv betyr for oss

«Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og dyreste løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur…» 2. Peter 1,3-4.

Ikke bare Jesus oppnådde guddommelig natur, men hans disipler kan også få del i den ved å gå den samme veien som han selv gikk.

For at Guds plan skulle lykkes var det faktisk avgjørende at Jesus var et menneske akkurat som oss, og ingenting mer. Ellers ville vi ikke være i stand til «å vandre slik som han vandret.» 1. Johannes 2,6. Alle Jesu bud er faktisk bud om å leve på den samme måten som han selv levde her på jorden; i fullstendig seier over synd. Johannes kunne ikke si det hvis det var  umulig for mennesker å gjøre det. Men Jesus var et menneske, og han beviste at det er mulig.

Ikke lenge etter apostlenes tid begynte kristne å miste troen på at det var mulig for et menneske å leve fri fra bevisst synd som Kristus gjorde, så de måtte finne en grunn til at han var utenom det vanlige – en grunn til at han hadde noe som vi ikke har.

Men hvis man tror på Bibelen som det står skrevet, og tror at det er mulig for oss å leve akkurat som Jesus gjorde, da blir gudsfryktens hemmelighet – «Kristus åpenbart i kjød» (1. Timoteus 3,16) – plutselig klar. Han levde som menneske, fristet på alle punkter som vi, for å vise oss at vi også kan leve uten synd. Selv om det kan virke vanskelig, er et liv i fullkomment samsvar med Guds vilje faktisk mulig ved Guds nåde og Den Hellige Ånds hjelp, han som Jesus sender til de som vil lyde ham og også beseire synden i kjødet. (Apostlenes gjerninger 5,28-32)

Og hva er lønnen? Det er det store og dyrebare løfte om at vi også kan få del i guddommelig natur akkurat som Jesus Kristus. «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone.» Åpenbaring 3,21.. Det er altså to troner i himmelen, og den ene til høyre for Faderen ønsker Jesus å dele med dem som han er stolt over å kalle sine «brødre» (Hebreerne 2,10.11) og sin brud (Efeserne 5,30-32).

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Kristus åpenbaret i kjød

For vår skyld bar Jesus vår synd i sitt kjød, forat all synd skulle bli fordømt der. Han ville gjøre det, og at han gjorde det! Betydningen av dette for oss kan ikke måles. Les mer her om hva dette betyr for alle som virkelig tror på Kristus Jesus som Guds Sønn og Menneskesønnen.

Følg oss