Skip to content

Flørting og Guds fullkomne vilje

Er det noe galt med litt uskyldig flørting hvis vi er opptatt av å gjøre Guds vilje?
772-Flirting-ingress

«… så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» (Romerne 12,2) Hva er Guds fullkomne vilje når det gjelder flørting? Søker vi å leve for oss selv, eller kun å gjøre Guds vilje?

Flørting er en veldig underfundig lek. Å flørte er å oppføre seg som om man er tiltrukket av noen, men lekent, istedet for med alvorlige hensikter. Men hvis vi ser på hva som ligger bak flørting, synes vi da at det sømmer seg for oss som kristne?

Jesus sa veldig tydelig: «Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte.» (Matteus 5,28) Men flørting er ikke å begjære, kan vi si. Ikke det? Hvis vi er ærlige med oss selv, får ikke noe i våre lyster næring når vi flørter? Hvis vi er interessert i å holde oss rene for Gud, må vi være veldig ærlige og våkne når det kommer til vår interaksjon med andre mennesker, og intensjonene bak det.

Hva er flørting?

Apostelen Paulus formante Timoteus å «fly fra ungdommens lyster!» Ordet fly betyr å løpe fra noe. Hva mente Paulus da han sa dette? At vi aldri skal ha interaksjoner med det motsatte kjønn? Ikke i det hele tatt. Heller at vi elsker Jesus så høyt at vi ønsker å forbli i renhet, slik at vi gjør det som trengs for å holde oss rene. Enhver av oss vet hva det betyr for oss personlig. Hvis vi er fast bestemt på å være til behag for Gud, så vet vi når våre interaksjoner kan defineres som flørting, og dermed nærer et begjær. «Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!» (Romerne 13,14)

Vi elsker Jesus så høyt at vi ønsker å forbli i renhet, slik at vi gjør det som trengs for å holde oss rene.

Når vi har gransket tankene og hensiktene i våre egne hjerter, dømt våre motiver, og vet at våre hensikter er helt rene, kan vi da bare anta at en annen har det på samme måte? Tenk at vi, på grunn av vår oppførsel, kan utsette andre for fristelse! Vi bør sørge for at vi aldri er en snublestein for noen andre.

Selvfølgelig er vi som mennesker tiltrukket av hverandre. Vi er mennesker. Dette er naturlig menneskelig atferd. Men vi er også mennesker som ønsker å leve for Gud, og selv om vi er fristet til å handle etter våre lyster, trenger vi ikke å gi etter for det; vi trenger ikke å handle i henhold til våre menneskelige tilbøyeligheter. Det er ikke naivt, det er bibelsk. «Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet…» (Titus 2: 12-13 )

Hva er faren?

Men hvis det er naturlig, hvorfor er det da så viktig å stå imot? Hva er faren? Har Gud virkelig sagt at flørting er galt? Våre lyster vil tilfredsstilles. Først er det bare litt «uskyldig» flørting. Det er greit, bare litt gøy. Men lystene får fortsatt litt næring der, og Bibelen er veldig klar på at lystene skal fornektes (se ovenfor). Og lystene krever sitt. Flørting tilfredsstiller en tid, men det vil ikke alltid være nok. Det kan være en svært glatt, og noen ganger svært slakk skråning.

Fører ikke flørting mye uro med seg? Vi ser hele tiden etter reaksjoner, lurer på om vi blir lagt merke til, prøver å få oppmerksomhet, enten bevisst eller ubevisst, osv. Det handler om «meg» – vi blir egoistiske og mister synet på å leve for å gjøre Guds vilje. Hvordan kan vi tjene Gud i en slik ånd? Hvis vi søker Gud, så vil vi tenke, «Hva gir meg fred og ro? Hva fører uro med seg?» Da vil vi finne vår retning. Og når Gud gir oss lys over hva vi skal gjøre, så må vi være lydige og gjøre det.

Hvis vi ønsker å gjøre Guds vilje og ikke vår egen, så veileder samvittigheten oss, uansett hvor vi er og hva vi gjør – på skolen, hvilke bøker vi leser, sport, osv. – og vi har frihet til alt, så lenge vi i sannhet er ulastelige for Guds ansikt.

Vi har frihet til alt, så lenge vi i sannhet er ulastelige for Guds ansikt.

Motivasjonen til å forbli i renhet

Vi må sørge for at ingenting kaster skygge for vårt forhold til Gud. Han bør være alt for oss, og det bør være slik at vi har det som Josef da han ble fristet av Potifars kone: «Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?» (1. Mosebok 39,9) Hvis vi spør oss selv: «Gud ser på meg akkurat nå. Hva tenker han om dette?» blir det klart hva vi bør og ikke bør gjøre.

Jesus sier, «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matteus 5,9) Alt som vi gjør her på jorden har ett formål: evigheten. Hvis vi bevarer hjertet rent, skal vi se Gud. Så enkelt, og så håpefullt. Dette er virkelig motivasjon for å ta de riktige valgene når vi blir fristet. Og det er vi som skal ta valgene.

Hva oppnår vi?

I Efeserne 5,27 skriver Paulus om Kristi brud: «… uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.» Tenk at vi en dag kan stå foran Jesus, vår himmelske brudgom, helt hellig og ren! Og ikke bare på dette ene området. Ren, i ordets rette betydning, og i alle aspekter. Ved å være lydig mot Guds minnelser i våre hjerter, kan vi ha en ånd som ikke er smittet av overmot, misunnelse, angst, eller andre ting som identifiseres i Guds ord som synd.

Vi kan løfte våre hoder – det er vår fremtid; det er vårt håp.

Da kan vi se Jesus i øynene den dagen vi møter ham, og vite at det er ingenting som vi trenger å be om unnskyldning for; vi har ingenting å skjule. Vi kan løfte våre hoder – det er vår fremtid; det er vårt håp!

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

e1-i-am-crucified-with-christ-cover
Last ned gratis e-bok

I Am Crucified With Christ

This booklet is based on Paul’s words in Galatians 2:20: “I have been crucified with Christ; it is no longer I who live, but Christ lives in me …” Here Elias Aslaksen explains what this means and how the reader can have the same testimony as Paul in their own life.

Follow us