Gå til innhold

Fører alle veier til Gud?

«Alle veier fører til Gud» sier mange, men er dette riktig?

Alle de store verdensreligionene mener å ha svarene på livets store spørsmål. De lover menneskene evig herlighet og frelse. I større eller mindre grad krever de at du skal forplikte deg til et sett av verdier og leveregler. Men kan disse religionene bringe meg nærmere Gud? Og fører de alle til den samme Gud?

Mange mennesker tror på Gud i en eller annen form. «Alle veier fører til Gud», sier mange. «Det betyr ikke noe hva du tror på, så lenge du tror på noe». «Det er én og samme Gud; uansett hva du tror på så elsker han deg». Men er dette riktig?

De tre store monoteistiske verdensreligionene (jødedommen, kristendommen og islam), har en hel del til felles. De tror alle på én Gud. De tror at verden har blitt skapt av denne ene Gud. Det lover alle evig herlighet og frelse, hvis man underkaster seg deres religionsforståelse og leveregler.

De har også det til felles at de alle mener vi har blitt skilt fra Gud på grunn av synden. Da Adam og Eva var ulydige mot Gud og syndet, ble mennesket skilt fra Gud. Menneske må derfor finne en vei tilbake til Gud.

Møte Gud

Møte med Gud kan likevel arte seg veldig forskjellig. Noen møter Gud gjennom sterke følelser, opplevelser og sanseinntrykk. De hengir seg til en følelsesmessig henrykkelse som skal føre dem i nærkontakt med Gud. For de karismatiske kristne kirkene er denne følelsesmessige henrykkelsen en sentral del av gudstjenesten, med lovsang, tungetale, hallelujarop osv. Også muslimske sufister legger stor vekt på denne følelsesmessige henrykkelsen som en tilnærming til Gud.

Andre mennesker finner mening i leveregler og lovreguleringer. Disse skal fungere som «bremser» på synden og de lyster som ellers ville ha drevet en. Ved å etterfølge et sett gudgitte lover og regler, skal man oppnå et godt liv og få del i velsignelse. Her befinner mange konservative kristne, muslimer, ortodokse jøder og tilhengere av ulike andre religioner seg.

Andre igjen finner trøst i nåden. Spesielt for de kristne er nåden et sentralt og viktig begrep. Nåden for mange kristne betyr tilgivelse fra syndene de har begått, men også for synder de kommer til å begå. For den katolske kirken står skriftemålet sentralt, hvor man skal bekjenne sine synder til en prest, mottar forbønn og oppnår forlikelse med Gud. Dette er en del av sakramentet om forsoning, og utføres med jevne mellomrom.

Men det finnes også noen som ikke blir tilfreds med noe av dette. De søker en dypere tilfredsstillelse, de kjenner på sin mangel. Til tross for sterke sanseinntrykk og opplevelser, eller en asketisk livsførsel med strenge leveregler, er de fortsatt de samme gamle menneskene, med de samme lyster og syndige tilbøyeligheter. Og til tross for nåde og tilgivelse blir de ikke tilfredsstilt, da de siden likevel fortsetter å leve etter sine egne lyster. Syndens problem er fortsatt ikke løst!

Hvem er Gud? Og hva ønsker han for oss?

«Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden.» Hosea 6:3.

Profeten Hosea var en jødisk profet, som hadde et oppriktig ønske om å lære Gud å kjenne. Utfra sine erfaringer hadde han lært at Gud var en som kom ham til hjelp i rett tid, når han søkte ham av hele sitt hjerte.

«Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer.» 1. Samuel 15:22.

Samuel var en annen jødisk profet, som tydeligvis hadde fått grundig kjennskap til hva Gud likte. Han kunne vitne om at Gud var en som elsket mennesker som var lydige mot ham, og som hørte på det han sa. Men Gud var tydeligvis ikke så opptatt av ytre ritualer.

Jesus – Veien og sannheten

I kristendommen står Jesus helt sentralt. At han er en viktig historisk person som har hatt enorm innflytelse er det bred enighet om. Men er han også noe mer enn det?

«Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Johannes 14,6.

Her ser vi at Jesus sier til sine disipler at han er den eneste veien til Gud. Mange vil nok si at det er en nokså drøy påstand. Finnes det ikke andre veier til Gud enn via Jesus?

Jesus sier i Matteus 7,21: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.»

Her ser vi at Jesus setter det å praktisere Guds vilje som et kriterium for å slippe inn i himmelens rike. Jesus taler videre om å bygge sitt hus på fjellgrunn og ikke på sand:

«Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort.» Matteus 7,24-27.

Johannes, en av Jesu disipler, beskrev senere Jesus i sitt evangelium på følgende måte:

«Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» Johannes 1,14.

Altså kunne Johannes vitne om Jesus, som han selv hadde kjent og sett, at ordet som Jesus forkynte var blitt liv i ham. Det var ikke bare døde ord, men det var det han levde og gjorde som han også forkynte.

Var Jesus et menneske som deg og meg?

I følge Hebreerbrevet kom Jesus til jorden som et menneske med samme vilkår som deg og meg. Han var «Menneskesønn»; han ble fristet som oss, men led i stedet for å gi etter for synden. Ved dette ble ordet kjød i ham, og han kunne åpne en ny vei for oss, tilbake til Gud, hvor vi kunne komme til et liv som behaget Gud.

«Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebreerne 2,17-18.

Men hvordan kunne Jesus klare å lide i stedet for å synde? I stedet for å gi etter når han ble fristet, så led han, og gjorde det gode. Du har selv kanskje prøvd gang på gang å leve på en måte som behager Gud, men du opplever igjen og igjen å komme til kort. Hvorfor skjedde ikke dette med Jesus?

Gud vil gi oss kraft

«Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» Apostlenes gjerninger 1,8.

Jesus fikk kraft ved Den Hellige Ånd, til å beseire synden som bodde i sitt kjød, alt det som ikke kunne behage Gud. Ved i Den Hellige Ånds kraft å beseire alt det onde, hat, misunnelse, krav osv., kunne Jesus behage Gud. I stedet for ondskap kom det frem godhet! På slutten av sitt liv vitnet Jesus om at Gud også skulle gi disiplene denne samme kraften, ved Den Hellige Ånd, og at de dermed skulle kunne være hans vitner over hele jorden.

Men hva vil det si å være et Jesu vitne? Er det nok at jeg bekjenner meg som kristen?

De som skal vitne om noe vitner naturlig nok om noe de selv har sett og opplevd. De som selv ser og opplever at det Jesus har lært dem er blitt sant i deres eget liv, de er virkelige Jesu vitner. De kan vitne om at de ordene han talte da han var her i verden virkelig ikke er døde ord, men at de er levende ord, kraftige, i stand til å skape noe helt nytt i et menneske.

Paulus skriver i Romerne 14,17 at Guds rike består i «rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd». Ved å lyde og gjøre Guds ord, vil vårt liv i stadig økende grad bli fylt av disse tre ting, og vi blir selv bærere av himmelens rike, og kan bli til stor velsignelse for våre medmennesker.

Å bekjenne seg til en religion, kan hverken gjøre meg virkelig lykkelig eller bringe meg nærmere Gud. Men å gjøre Guds ord, å praktisere det i mine daglige forhold, det er en ekte og sann gudsdyrkelse, som også gir ekte og sann tilfredsstillelse. Det er å følge i Jesu fotspor, og fører oss tilbake til Gud.

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss