Gå til innhold

Guds ord: Et forslag for et bedre liv?

Hvordan leser jeg Guds ord? Forstår jeg virkelig hvor viktig det er å leve etter det?

Forrige helg var jeg på et kristent stevne. Mens jeg lyttet til Guds ord som ble talt, var det spesielt ett skriftsted som virkelig fanget min oppmerksomhet. «Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» Matteus 6,34.

Jeg tenkte på dette ordet. «Vær da ikke bekymret for morgendagen.» Javel, det kunne jeg jo prøve. Jeg skal ikke bekymre meg for i morgen. Enkelt nok. Jeg tror det vil fungere fint for meg.

Et forslag eller et bud?

Vent litt, hva gjør jeg? Tar jeg Guds ord som bare et forslag for et bedre liv? Det er jo sant at Guds ord vil gjøre livet mitt bedre. Dette har jeg sett igjen og igjen i mitt eget liv, og i livene til de rundt meg. Men Guds ord ble ikke skrevet som et forslag. Nei, forslag er noe man bare tar på alvor når det passer. Forslag kan enten ignoreres eller tas hensyn til. Men Guds ord er en befaling fra Gud selv. Og ja, hensikten og virkningen er at livet mitt blir forbedret, men det er likevel en befaling. Dette betyr at hvis jeg vil være kristen, anser jeg det som en lov for livet mitt. Jeg tar det like alvorlig som lovene som gjelder i landet jeg bor i, som for eksempel, «ikke slå i hjel» og «ikke begå brannstiftelse». Dette er ting som er helt opplagt. Guds ord er også en lov som skal være like opplagt, og meningen er at det skal følges.

«Hedre din far og din mor.» 2. Mosebok 20,12; Efeserne 6,2. Dette er jo litt utdatert, synes jeg. Jeg kan kanskje skjønne at det var slik før, men nå til dags er det bare ikke så populært. Men det er ikke det som står i bibelverset. Guds ord sier ikke, «Hedre din far og din mor, så lenge det er populært og noe som er gjengs.» Tvert imot, Guds ord er fast og urokkelig. «Hedre din far og mor.» Ingen om og men. Jeg må ha disse lovene foran meg hver eneste dag; det er ikke noe jeg bare bruker når det passer til min egen fordel.

Kristi sinn

Hva da med verset, «Vær ikke bekymret for noe»? Filipperne 4,6. Hvordan betrakter jeg dette verset? For å være ærlig er det lett for meg å tenke slik: «Ikke å være engstelig for noe; det ville være hyggelig. Jeg kan tenke meg at dette forslaget ville hjelpe noen mennesker, og også være veldig enkelt for dem å følge. Du vet hvem jeg mener, slike som har orden på hele livet. De med en fin liten familie, en blomstrende karriere, osv. osv.» Men verset er faktisk ment for meg! Jeg som sliter med å finne ut hvilken vei livet mitt går og som av naturen er bekymret for hver minste ting. Og det er ikke bare et forslag; Paulus mente virkelig at det er Guds vilje for meg aldri å bekymre meg for noe igjen!

Men hvordan kan jeg i det hele tatt adlyde dette budet? Jeg ble bare født slik. Jeg ble bare født som en bekymret person. La meg fortelle deg at det overhodet ikke er meningen at jeg skal ende opp akkurat slik jeg ble født. Nei, jeg kommer til å avslutte livet mitt totalt annerledes enn slik jeg begynte. Gud har en plan for å forvandle hver og en av oss til noe annet enn slik vi ble født. Han ønsker å gjøre oss guddommelig. (2. Peter 1,4) Og det er bare gjennom å være lydig mot budene skrevet i hans ord at jeg kan bli forvandlet slik som Gud ønsker det.

Fristelser til å være engstelig eller bekymret vil selvfølgelig fortsatt komme opp, før jeg er helt fri fra all bekymring i min natur. Men i 1. Peter 4,1 formanes vi til å bevæpne oss med det samme sinn som var i Kristus. Kristus, som aldri syndet en eneste gang. Dette betyr at jeg må bevæpne meg med verset «Vær ikke bekymret for noe» når jeg fristes til å være bekymret. Jeg fristes altså til å være bekymret: med andre ord, så dukker det opp en bekymringstanke i hodet mitt. Kanskje noe som har plaget meg en stund: «hva slags karriere skal jeg velge? Alle mine venner har en karriere, mens jeg fortsatt sliter med en jobb uten framtid.» Men når jeg er bevæpnet med Kristi sinn, bruker jeg verset «Vær ikke bekymret for noe!» som et våpen mot fristelsen. Og jeg ber til Gud om at han vil gi meg styrken til å seire, og at han vil hjelpe meg å finne veien som han har for livet mitt i fred og i ro.

Fri fra bekymring – fri fra synden

Disse tankene skal altså ikke plage meg mer; jeg trenger ikke å bekymre meg for det. Og så kaster jeg disse tankene ut av hjertet mitt. Det er slik Guds ord skal brukes! Det er et bud at jeg ikke skal bekymre meg. Det betyr at hvis jeg blir fristet til bekymringstanker, og jeg lar dem fortsette å plage meg og leve og bo i mitt hjerte, så er det faktisk synd. Da er jeg ulydig, og ulydighet er synd. Så enkelt er det.

Ja, det er faktisk så enkelt. Guds ord er nå et bud for meg, ikke bare et forslag som jeg kan se på og overse og glemme. Nei, det er et bud som jeg må ha med i alle situasjoner og forhold. Og det er ikke et tyngende bud. Ved å være lydig blir jeg frigjort fra synden, og livet mitt blir bedre og jeg blir bedre rustet til å velsigne dem rundt meg.

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Kristus åpenbaret i kjød

For vår skyld bar Jesus vår synd i sitt kjød, forat all synd skulle bli fordømt der. Han ville gjøre det, og at han gjorde det! Betydningen av dette for oss kan ikke måles. Les mer her om hva dette betyr for alle som virkelig tror på Kristus Jesus som Guds Sønn og Menneskesønnen.

Følg oss