Skip to content

Hva regnes som synd?

Gjør du fortsatt det som er galt, selv om du oppriktig ønsker å gjøre det gode?
943-What-is-considered-a-sin_ingress

Som kristen har jeg gjort en pakt med Gud om at jeg ikke vil synde. (Romerne 6,12-13) Nå skjønner jeg at noe jeg gjorde var galt – en stund etter jeg faktisk gjorde det. Men det er for sent; det er allerede gjort. Betyr det at jeg har syndet?

Jeg har omvendt meg og bestemt meg for å leve kun for Jesus. Jeg har et nytt sinn som ønsker å gjøre det gode, og jeg er helt ferdig med min gamle syndige oppførsel! Alle de tingene som jeg vet er synd og som skiller meg fra Gud. Ting som jeg visste at jeg aldri skulle ha gjort til å begynne med.

Men jeg opplever at jeg fortsatt fristes til å synde. Jeg vil for eksempel lyve for å unngå en vanskelig situasjon. Men disse lyster som er en del av min menneskelige natur trenger ikke å ha kontroll over meg. Med Guds hjelp kan jeg få seier over dem!

Jeg begynner å se hvor mange ganger jeg gjør ting som var helt utilsiktet, men som likevel var mot Guds vilje.

Men nå begynner jeg å se hvor mange ganger jeg gjør ting som var helt utilsiktet, men som likevel var mot Guds vilje. Jeg kan for eksempel, uten å være klar over det, bli sur på en venn som gjør noe som irriterer meg, selv om mitt ønske er å være god mot alle!

Nå skjønner jeg det Paulus snakker om når han sier: «Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.» (Romerne 7,15) Jeg er ikke engang klar over at jeg gjør disse tingene før de er gjort. Så synder jeg da uten å vite det, uten å ville det?

Legemets gjerninger

Når jeg gjør noe galt, uten først å være bevisst på at jeg fristes til å synde, er det noe som Bibelen kaller en «legemets gjerning». (Romerne 8,13) Alle har lyster i kjødet, og noen ganger kommer de frem uten at jeg selv er klar over det. Dette er ikke det samme som å begå synd. Det var ingen øyeblikk hvor jeg innså at jeg ble fristet og trengte å ta en beslutning om hvorvidt jeg skulle være enig med eller gi etter for fristelsen.

Jeg kan altså forlate en samtale og innse at jeg dømte min venn. Eller jeg skjønner at jeg reagerte med utålmodighet i en bestemt situasjon. Jeg blir oppmerksom på at noe som jeg har gjort ikke var Guds vilje; det var ikke riktig.

Jeg blir oppmerksom på at noe som jeg har gjort ikke var Guds vilje; det var ikke riktig.

Selv nå har jeg har fortsatt mulighet til å få seier over synden! Jeg trenger å erkjenne hva jeg har gjort – hvis jeg er for stolt til å innrømme at jeg tok feil, kan ikke Gud gjøre noe med meg. «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (Jakob 4,6) Jeg innrømmer at det jeg gjorde ikke var Guds vilje. Mitt sinnelag er å tjene Gud, så jeg hater det som ikke er i henhold til hans vilje, og er fast bestemt på å være mer våken i fremtiden. Dette blir seier i ettertid.

Gå videre

Jeg må altså gå videre, og ikke tillate Satan å holde det over meg og skape en dårlig samvittighet. Motløshet er aldri et alternativ. Min vilje er fortsatt å gjøre det gode; det har ikke endret seg. «Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.» (Romerne 7,20) Det har skjedd, men nå er det i fortiden. Nå vet jeg bedre, og neste gang jeg er i en lignende situasjon skal jeg være mer våken. Jeg vet da hva min tilbøyelighet er, og jeg skal være forberedt på å gjenkjenne og motstå fristelsen.

Nå vet jeg bedre, og neste gang jeg er i en lignende situasjon skal jeg være mer våken … og jeg skal være forberedt på å gjenkjenne og motstå fristelsen.

Paulus fortsetter med å forklare stillingen min for Gud: «Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» (Romerne 7,25; 8,1) Ingen fordømmelse! Mitt sinn var ikke enig med  «legemets gjerning», og Satan har ingen krav på meg.

Vi har så mye håp, så mye nåde fra Gud. Han ønsker virkelig at det skal lykkes for oss, og han gir oss alle muligheter til å bli forvandlet. (Romerne 12,2) Les 2. Peter kapittel 1. Vi kan få del i guddommelig natur! Men for at det skal skje, må vi først bli fri fra den menneskelige naturen vår, og vi trenger disse læringsopplevelser for å gjøre det. Vi kan ikke vite hva som må renses ut hvis vi ikke ser det først.

Forvandling

Når jeg blir klar over at jeg har dømt andre, selv om det ikke var hensikten min, så vet jeg at å dømme andre er en tilbøyelighet i min menneskelige natur. Nå vet jeg hva jeg skal jobbe med; å utrydde den fordømmende holdningen slik at den kan erstattes med langmodighet.

Gud er sterk på våre vegne. Han vil gi oss alt vi trenger for å fullføre denne forvandlingen.

Når jeg ser tilbake på en situasjon og ser at jeg oppførte meg egoistisk, selv om det aldri var meningen, så oppdager jeg akkurat hvor mye det er en del av meg. Nå kan jeg gå til aksjon og bruke enhver anledning jeg ser til å lære å være gavmild og kjærlig, heller enn å leve for meg selv.

Når jeg har vært bekymret, så ser jeg hvor mye jeg egentlig trenger å lære å stole på Gud.

Listen fortsetter. Vi oppdager at vi er svake som mennesker, men Gud er sterk på våre vegne. Han vil gi oss alt vi trenger for å fullføre denne forvandlingen.

«Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter blir trette og utmattet, og unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» (Jesaja 40,29-31)

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

e1-i-am-crucified-with-christ-cover
Last ned gratis e-bok

I Am Crucified With Christ

This booklet is based on Paul’s words in Galatians 2:20: “I have been crucified with Christ; it is no longer I who live, but Christ lives in me …” Here Elias Aslaksen explains what this means and how the reader can have the same testimony as Paul in their own life.

Follow us