Gå til innhold

Ikke alene, men likevel ensom

Hvorfor føler jeg meg ensom selv når jeg er omgitt av mine venner? Og hvordan kan jeg takle disse følelsene?

Jeg har venner på seks kontinenter, kolleger som er nærere enn familie, og nok følgere på sosiale medier til å utgjøre en liten hær. Og jeg føler meg like ensom som et pinnsvin i en ballongbutikk.

Jeg vet ikke hvorfor. Jeg vet ikke hvordan. Jeg føler meg bare ensom. Utelatt. Som om alle andre er bedre venner med hverandre enn med meg. At de har det gøyere sammen. At jeg egentlig ikke hører hjemme i denne kretsen, eller denne samtalen. At jeg er på en helt annen bølgelengde.

En stund ville jeg avverge denne følelsen med forsikringer om at jeg var populær. At folk virkelig hadde lyst til å være sammen med meg. At jeg egentlig var en like stor del av gruppen som de andre. Men jeg visste nok at selv om alt dette var sant, som det ofte også var, hjalp det ikke mye mot at jeg rett og slett følte meg ensom. Og jeg sitter igjen med en underlig, urimelig ensomhet som jeg ikke kan forklare eller bli kvitt.

Så jeg bekjemper den. Og min krig mot ensomhet utkjempes på tre fronter.

Fornekte anklageren

Det første jeg måtte innse var at tanker om at jeg ikke passet inn med de andre, eller ikke var en del av det som skjedde, var løgn som Satan kom med for å drive meg bort fra broderskapet.

Kanskje er det en kjerne av sannhet i det; kanskje er jeg faktisk litt på utsiden, men Satan sier aldri hele sannheten, og det har aldri vært Guds vilje at vi skal være alene.

Guds ord forsikrer meg om at jeg er elsket. Det står at jeg og de som jeg er sammen med ble valgt fra før verden ble grunnlagt. (Efeserne 1,4) For hver løgn som Satan kommer med kan jeg holde fast på Guds ord og tro på at det ikke er hans vilje at jeg skal føle meg ensom. Gud skal hjelpe meg.

Og kanskje viktigst av alt står det at «dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre.» 1. Johannes 1,7. Uansett hvilke løgn Satan kommer med, vet jeg at Bibelen er sann. Hvis jeg vandrer i lyset, har jeg samfunn med brødrene mine.

Å stole på Gud

«Likesom jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.» Josva 1,5-6

Gud er god. Og jeg er aldri alene. Det finnes utallige skriftsteder om hans kjærlighet. Han er trofast. Han elsker meg. Han er alltid der for meg, selv om jeg føler at jeg ikke har noen andre.

Å tro på dette kan være en stor kamp. Selvfølgelig prøver Satan sitt ytterste for å få meg til å tvile på at Gud er tilstede. Men dette er bare mer av hans løgner. Guds ord er sant. Ofte, når jeg står midt i en gruppe av venner med bølger av ensomhet som slår inn over meg, ber jeg til Gud av hele mitt hjerte.

Og han hører meg.

Noen ganger strekker Gud ut sin hånd og tar bort de ensomme følelsene helt. Han lar meg kjenne varmen og kjærligheten fra Kristi legeme direkte. Men ofte viser hjelpen seg i styrken som må til for å kjempe. Å kjempe mot tankene, løgnene, og følelsene som kommer opp.

Bønn. Det er en enkel handling. Men noe som ofte blir oversett. Å ha Gud der for å trøste og veilede meg når mine følelser prøver å innbille meg at ingen andre vil gjøre det, er en hjelp som ikke kan måles.

Å være med på Kristi legeme

Gud hadde en hensikt med når han skapte Kristi legeme. Han ville at mennesker skulle være sammen, å ha broderskap og samfunn med hverandre.

«Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» Hebreerne 10,24-25

Jeg kan ikke la følelsene utestenge meg fra broderskapet. Det som ofte hjelper meg mest når jeg føler meg ensom er å komme sammen med andre kristne og samtale om Guds ord. Når jeg hører om kampen mot synd som mine brødre gjennomgår da jeg innser jeg at vi egentlig ikke er så forskjellige, tross våre forskjeller. Vi strider alle i den samme kampen. Vi er alle i kamp mot synden.

Det endelige støtet mot denne fienden er å være sammen med andre kristne. Å virkelig lære å elske mine brødre i Kristus. (Johannes 15,13) Dette er nøkkelen.

Så i stedet for å fokusere på hvorvidt jeg passer inn og hvor godt jeg er likt eller akseptert, kan jeg sette mitt liv til og fokusere på de andre.

Og det er så enkelt som å sende en tekstmelding til noen for å ønske dem en seirende dag. Eller å tilby seg å ta oppvasken. Å ta noen med ut på middag. Å be for folk. Å be med folk. Det er mange ting, store og små, som jeg kan gjøre for å sette mitt liv til for mine venner.

Å sette mitt liv til betyr også å kjempe mot mistanke, tvil, kritikk, og andre negative tanker som Satan vil ha meg til å tro. Jeg må kjempe for å motstå disse tankene, men hvis jeg ønsker å ha samfunn med de andre, er det en glede å gjøre dette.

Når hele mitt fokus er hva jeg kan gjøre for de andre, så krymper og forsvinner de ensomme tankene. Og så har jeg seier, og jeg er en del av broderskapet.

Og jeg er aldri alene.

Kampprisen

Jeg angripes fortsatt av tanker som Satan prøver å friste meg med. Men jeg kjemper mot ham. Jeg kjemper for å avsløre løgnene hans, for å holde meg nær til Gud og for å fokusere på hva jeg kan gjøre for de andre

Og hver dag jeg som jeg kjemper kommer jeg nærmere Gud. Jeg føyes tettere sammen med Kristi legeme. Og disse ensomme følelsene som en gang virket så overveldende og uendelig vanskelige er blitt litt svakere.

Jeg vil være en del av Kristi legeme i evigheten, omgitt av brødrene og søstrene mine, som har kjempet mot synden for sin plass i himmelen. Det er ikke ensomhet. Det er broderskap. Og den evigheten begynner i dag.

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss