Gå til innhold

Ikke blande seg i andres saker: En nøkkel til glede

«Pass dine egne saker» – et bibelsk bud som er viktig for min trivsel og for de rundt meg.
1499-MYOB-An-acronym-for-happiness

Når jeg føler meg overveldet, stopper jeg opp og gransker meg selv. Hvorfor er jeg overveldet? Hva prøver jeg å ta på meg? Er det egentlig min sak å finne på en løsning på problemene som jeg ser?

Å passe mine saker er noe jeg jobber med hver dag. Men jeg synes at jeg ofte kommer til kort, og i ettertid sier jeg som oftest til meg selv: «Du skulle ikke ha blandet deg i andres saker», eller, «Det var ikke din sak.» Med andre ord er den ubehagelige sannheten at jeg fortsatt er en som ikke passer mine egne saker.

«For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker.» 1. Peter 4,15.

Det er en farlig «hobby»

Det er interessant at å blande seg i andres saker nevnes i samme setning som tyver og til og med drapsmenn. Smerten forårsaket av å blande seg i andres saker har vidtrekkende konsekvenser, selv om det ikke alltid er like åpenlyst. Folk som blander seg i andres saker har brutt opp vennskap, innført mistillit, ødelagt egenverd, ødelagt liv – listen fortsetter.

De fleste av oss har på et eller annet tidspunkt i våre liv vært på mottakersiden av en slik behandling og har opplevd smerten det fører til. Og dessverre har vi trolig også påført den samme smerten på våre medmennesker.

En som blander seg i andres saker er ofte velmenende og skjuler seg bak gode hensikter og ekte omsorg, noe som gjør det svært vanskelig å få øye på, og kanskje enda vanskeligere å innrømme. Jeg kan anta at jeg vet hva andre tenker eller hva som motiverte deres handlinger basert på hva jeg ser eller hører eller tror jeg forstår. Men faktisk er det bare Gud som kan se inn i hjertet til mine medmennesker, og når jeg prøver å gripe inn, eller rettere sagt blander meg opp i saken, kan jeg bomme totalt. Jesus dømte ikke etter det hans øyne så, heller ikke etter hva hans ører hørte, og det er min sak å sørge for at jeg følger i hans fotspor.

«Han skal ha sitt velbehag i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører …» Jesaja 11,3.

Hva betyr det å passe mine egne saker?

Å passe mine egne saker betyr ikke at jeg blir en passiv tilskuer eller en ryggesløs dørmatte. Det betyr heller ikke at jeg ikke lenger engasjerer meg i saker som er relevante.

Å passe mine egne saker betyr at jeg blir aktivt involvert i å lytte til hva som er riktig for meg å gjøre når Gud taler til hjertet mitt. Når jeg føler trang til å sette noe på plass, i stedet for å si noe straks og «smi mens jernet er varmt», lærer jeg at det som vanligvis er det beste for meg å gjøre på det nøyaktige tidspunktet er å holde munn og granske meg selv. Hvorfor må jeg si noe med en gang? Er jeg fornærmet? Drives jeg av ren nysgjerrighet for å vite mer? Er det et egoistisk motiv som skyver meg frem? Kanskje vil jeg bare være den første som rekker ut en hånd for å hjelpe, men kanskje er jeg egentlig ikke den beste personen til å gjøre det akkurat da. Det er her jeg lærer å være rolig og våken for hva Gud ønsker og vil vise meg om meg selv, først og fremst. Så kan jeg kanskje fortsatt rekke ut en hjelpende hånd – men nå med sann godhet og uselviskhet. Og like ofte finner jeg at det faktisk er bedre for meg å tie og i stedet be for vedkommende eller situasjonen.

Hva med de andre?

Det er faktisk ikke min sak.

Hva med når de sier ting om meg?

Jeg tror på en kjærlig Gud som dømmer rettferdig og bare tillater meg å oppleve det jeg kan bære. (1. Korinter 10,13; Romerne 8,28)

Hvis jeg begynner å diskutere men en annens syn på en sak, selv om jeg er personen det er snakk om, begynner jeg å blande meg i hans sak, og jeg åpner mitt sinn for unødig smerte og sorg. Fordømmende tanker, lav selvfølelse, egoisme, misunnelse, sinne, bitterhet — alle slags onde ting strømmer inn! Det blir et rot!

«For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er.» Jakob 3,16.

Hva er min sak?

Min sak er å sørge for at livet mitt er i overenstemmelse med Guds ord.

«Han har sagt deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» Mika 6,8.

Når jeg passer mine egne saker, er jeg i stand til å være god mot mine medmennesker. Jeg er ansporet til å granske mine tanker og mine handlinger – er de velbehagelige for min sjels frelser? Jeg blir mer innstilt på behovene til de rundt meg, akkurat der jeg er plassert. Noen ganger holder det med et enkelt smil. Mitt hjerte er åpent for andre mennesker, og er gjort i stand til å gi alt jeg er og har til å tjene og gjøre det godt for dem som Gud fører på min vei, og da spesielt for troens egne folk. (Galaterne 6,10)

Alt dette virker Gud i mitt hjerte når jeg passer mine egne saker.

En nøkkel til lykke

Sann lykke kommer bare når jeg lever for Guds åsyn alene  – borte fra ros eller kritikk av andre, fri fra mennesker i alle betydninger av ordet.

«Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet.» Salme 16,11.

Min sak er alt jeg kan håndtere – verken mer eller mindre, alt som jeg har nåde for, alt som jeg skal gjøre regnskap for på slutten av livet mitt.

Å passe mine egne saker er en nøkkel til livslang glede.

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

jeg-er-korsfestet-med-kristus
Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss