Gå til innhold

Jesus: Pioner, banebryter, forløper

Hvis Jesus er vår forløper må det bety at det er andre som følger etter ham.

Har du hørt om Jesus som din forløper? Du har kanskje hørt om ham som den som har gått veien i stedet for deg.

Hva betyr begrepet «forløper»? Ifølge forklaringen i ordboken er en «forløper» en «person som går foran en annens komme eller utvikling; en person som innfører noe nytt». Det står at Jesus er vår forløper. Hvis det er tilfelle, så betyr det at det nødvendigvis må være andre som følger etter ham, ellers ville det være meningsløst for ham å bli kalt en «forløper».

«Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det innerste, bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.» Hebreerne 6,19-20.

Å følge etter noen bør selvsagt bety å gå på samme vei som de har gått, for å oppnå samme resultat som de har oppnådd. Hvordan følger vi egentlig etter Jesus? Først må vi forstå hva Jesus oppnådde på jorden, og hvorfor vi ønsker å følge ham.

Å følge etter noen bør selvsagt bety å gå på samme vei som de har gått, for å oppnå samme resultat som de har oppnådd.

Hvordan ble Jesus vår forløper?

Da Jesus ble født inn i verden var det ikke som Adam før syndefallet, uten iboende synd i sin menneskelige natur. Tvert imot, han begynte sitt løp som menneske og som tjener, ikke som en konge, for da hadde ikke mange kunnet følge ham. (Filipperne 2,7) Han hadde del i kjøtt og blod – hele syndelegemet – akkurat som barna. (Hebreerne 2,14; Romerne 7,18)

«Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.» Hebreerne 5,8. Jesus måtte lære lydighet; det betyr at han hadde en egenvilje som var i strid med Guds vilje. Lidelser måtte til for at han skulle adlyde sin Far, som betydde at han ikke kunne gi etter for sin egenvilje. Hver gang Jesus ble fristet, og hans kjød krevde sin rett, fordømte Gud synden som bodde i hans legeme, og Jesus ofret seg. (Romerne 8,3-4) Han begikk aldri synd, men i stedet fant han synden som bodde i seg selv og brakte en evig død over den ved aldri å gi etter en eneste gang. (Hebreerne 4,15) På denne måten ble all synd og egenvilje i hans kjød dødet, og guddommelig natur kom frem i Jesu liv.

Da Jesus døde på korset på Golgata ble forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst. (Matteus 27,51) Forhenget sperret veien inn til helligdommen (Det aller helligste) i templet, og symboliserer synden i kjødet som alle mennesker har arvet etter fallet, fordi det er synden som skiller mennesket fra Gud og forhindrer inngang til helligdommen. Når forhenget ble revnet var det et tegn på at all synd i Jesu legeme hadde blitt dømt og brakt inn i døden. Jesus hadde innviet en ny og levende vei gjennom kjødet – forhenget – helt inn til Faderens trone. (Hebreerne 10,19-22) Han var blitt en forløper, og hadde nå gjort det fullt mulig for menneskeheten å kunne ta del i guddommelig natur, hvis de også er villige til å gå den samme veien ved å døde synden i kjødet.

Jesus hadde innviet en ny og levende vei gjennom kjødet – forhenget – helt inn til Faderens trone.

Hvordan følger vi Jesus?

«Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet.» 1. Peter 4,1-2. Jesus har vist oss veien ved å være den første som tok opp kampen mot synden i sitt kjøds dager. Hvis det ikke var mulig for et menneske å få del i guddommelig natur, ville Jesu liv og død ha vært forgjeves.

Mange har den forståelsen at hvis de har kommet til Jesus, så har de gått hele veien. Men det er en forskjell mellom å komme til Jesus (veien), og å gå veien.

Hva betyr det å gå på denne veien gjennom vårt kjød? «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt …» Romerne 7,18. Dette var det samme kjødet som Jesus arvet som Menneskesønn. Når vi blir fristet, er det på grunn av synden som bor i vårt kjød, som vi også har arvet etter syndefallet. Det er nettopp når vi blir fristet at vi har en mulighet til å døde synden som vi møter. Vi gjør dette ved å fornekte den, ved ikke å godta fristelsen, men i stedet ofre oss selv for å gjøre det som er til behag for Gud. På denne måten dødes synden i vårt kjød gradvis, og den mister sin makt. Dette er hva det betyr å fordømme synden i kjødet. (Romerne 8,3)

Det er en forskjell mellom å komme til Jesus (veien), og å gå veien.

Gjennom hele sitt liv fremstilte Jesus sitt legeme som et offer for å gjøre Faderens vilje. (Hebreerne 10,7; Lukas 22,42) For å følge ham må vi også bli overgitt til den samme vilje – Guds vilje. Vi får syndenes forlatelse ved Jesu blod, men når vi setter vårt liv til og overgir oss til den samme viljen som Jesus gjorde, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen i Jesu blod, som er blodet som også flyter i vårt eget liv, billedlig talt, når vi hater vårt liv – vår egenvilje – slik at den dør.

Personlig hjelp fra vår forløper

Det er i helligdommen at Gud åpenbarer seg for oss og taler til oss. Her får vi lære Faderens vilje. Her er også nådens trone. (Hebreerne 4,16) Her er Jesus, ved Faderens høyre hånd, og går i forbønn for oss. (Hebreerne 7,25) «For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebreerne 2,18. Fordi han selv hadde gått på denne veien, og hadde blitt fristet i alt i likhet med oss, forstår han hva vi går gjennom og kan ha medynk med våre svakheter. (Hebreerne 4,15) Det er ikke medynk eller sympati som tillater oss å forbli i synden, men sann hjelp for å komme ut av syndens klør og å beseire den elendigheten og døden den fører til! Når vi ber til ham, ser han vårt behov, og han ber til Faderen på våre vegne. Slik er han også en mellommann for oss.

Vi kan frimodig tre fram for nådens trone for å få nåde og hjelp til å seire over synden i rette tid. Vi trenger denne hjelpen for å lykkes som Jesus gjorde. Denne nåde til hjelp i rette tid er ikke tilgivelse etter at vi har syndet, men nåde og kraft i fristelsens stund, slik at vi ikke faller og begår synd!

Vi kan frimodig tre fram for nådens trone for å få nåde og hjelp til å seire over synden i rette tid.

Hvis vi tar Jesus som vår forløper og gir opp alt for å gå på denne disippelveien, vil Jesus også bli vår nærmeste, mest personlige venn. Han taler til oss i våre hjerter gjennom Den Hellige Ånd, og gir oss presis, ærlig og verdifull veiledning og råd. Som vår venn tilbyr han også trøst og styrke, og er ikke redd for å fortelle oss den absolutte sannheten om hvordan vi er, slik at vi ser oss selv og kan forandre oss.

Da opplever vi også Jesus som en som ikke bare banet veien, men også løper sammen med oss, med et hjerte fullt av omsorg, kjærlighet, håp og barmhjertighet, og veileder og hjelper oss mot målet – å bli satt fri fra synden i kjødet slik at bare Kristi dyder, Åndens frukt, vokser og kommer fram!

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss