Gå til innhold

Hvem er Jesus?

Jesus er kanskje de mest kjente person som har levd på jorden. Men hvorfor? Og hvem egentlig var han?

Jesus er en av de mest kjente personer som har levd på jorden. Men hvorfor? Og hvem egentlig var han?

Guds Sønn

Maria var moren til Jesus. Hun visste at barnet hun bar var unnfanget på en spesiell måte. Mens Maria ennå bare var forlovet med Josef, sendte Gud engelen Gabriel til Maria med et gledesbudskap: «Du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. … Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.» Lukas 1,30-35. At hun skulle føde Guds Sønn var vanskelig å fatte, men Maria trodde på det hun hørte, og at alt var mulig for Gud. Hun var derfor klar for oppgaven, og villig til å bære fram barnet, siden hun forsto at hun kunne tjene Gud på den måten.

Døperen Johannes kunne si om Jesus at han var Guds Sønn. Idet Jesus ble døpt, hadde Gud sagt til ham: «Ham du ser Ånden dale ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.» Johannes sa: «Jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.» Johannes 1,29-34.

I den bønnen Jesus ba like før han ble forrådt, omtalte han seg selv som Guds utsending til jorden, og Sønnen som hadde fullført den gjerning Gud hadde gitt ham. (Johannes 17,1-5) Overfor ypperstepresten Kaifas bekreftet Jesus hvem han var. Ypperstepresten sa til ham: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn! Jesus sier til ham: Du har sagt det!» Matteus 26,63-64. Jesus ga altså det vitnesbyrd om seg selv at han var Guds Sønn. Andre har sagt om ham at «Han er avglansen av hans [Guds] herlighet, og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord.» Hebreerne 1,3.

Det som stadfester alle vitnesbyrdene om at han er Guds Sønn, er Jesu oppstandelse fra de døde. Romerne 1,3-4. Da Paulus forkynte om Jesus og hans oppstandelse for noen filosofer i Athen, sier han at Gud «har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mannen [Jesus] som han har utvalgt til det, etter at han [Gud] har gitt fullgodt bevis for alle ved å reise ham opp fra de døde.» Apostlenes gjerninger 17,31.

(Les også Filipperne 2,6-7; Esaias 7,14-16; Hebreerne 9,14)

Menneskesønnen

Adams og Evas ulydighet hadde ført til syndefallet; menneskene hadde tapt den herlighet Gud hadde bestemt dem til. I sin godhet ville Gud forlike menneskene med seg selv, og sendte derfor sin Sønn, Jesus Kristus, til jorden, som et menneske av kjøtt og blod. Det står om Jesus at han «kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.» Filipperne 2,7-8. Han kom til jorden i et menneskelegeme. Hans menneskelige natur var som vår. Jesus måtte nemlig erfare hva det vil si å være et menneske for å kunne fordømme synden som menneskene lå under for, siden syndefallet.

Ettersom Jesus vokste til, forsto han at han alltid sto på valg: Enten kunne han leve etter det som Guds Ånd virket i hans indre; det gode og rene og velbehagelige, eller han kunne følge begjæret, det vil si den lysten i hans natur som ikke stemte overens med Guds vilje. Gradvis lærte han å kjenne de tilbøyeligheter et menneske har. Han ble prøvd i forhold som kunne ha ført til at synden i hans natur kunne ha fått utslag. Det står faktisk i Hebreerne 4,15 at han «er prøvd i alt i likhet med oss.» Jesus trodde på Guds Ånds kraft, og ba med sterke skrik og tårer (Hebreerne 5,7), og slik fikk han hjelp til å fornekte sin egenvilje og la det gå en død over lysten til å gjøre synd. Han hatet all ondskap som bodde i den naturen han hadde fått del i, som menneskesønn. og gjorde ikke synd.

Menneskehetens forlikelse med Gud skjedde ved Jesu Kristi legeme. Han gjenopprettet syndefallet ved daglig å gå på den veien hvor han fornektet seg selv, og var alltid lydig mot Guds vilje. Ved hans død på korset er det blitt mulig for menneskene å få tilgivelse for sine synder. Når et menneske omvender seg og ber om Guds og menneskers tilgivelse, er det selve startgrunnlaget for å kunne gå på den veien som fører til livet. Hvert menneske må stadig velge, enten å gi etter når det fristes til synd, det vil si til noe ondt, eller å la lysten til det onde gå i døden. Død innebærer lidelse. Det å bringe for eksempel utålmodighet i døden, gir lidelse for den utålmodige.

Dette vet Jesus. Han er prøvd i det. Derfor kan hver den som ønsker å seire over nettopp utålmodighet, med frimodighet be om Den Hellige Ånds kraft og hjelp til å stå imot fristelsen til utålmodighet. Fordi Guds Sønn selv ble fristet, og er kjent med lidelsen ved å si nei til det onde, kan han hjelpe dem som blir fristet. (Hebreerne 2,18) Hjelpen blir gitt til mennesker som vil døde den synd de får se hos seg selv. Skritt for skritt blir de dannet til å bli lik Jesus, alle troendes forløper. (Romerne 8,29)

2

Hvem er Jesus?

Jesus er kanskje de mest kjente person som har levd på jorden. Men hvorfor? Og hvem egentlig var han?

Les mer
4

Jesus kom med noe helt nytt!

Har du hørt om det glade budskap som Jesus kom med? Noe som er helt nytt?

Les mer
5

Kristus åpenbart i kjød

Hvorfor er det så viktig for oss at Jesus ble «født av Davids ætt»?

Les mer
Følg oss