Gå til innhold

Kristus åpenbart i kjød

Hvorfor er det så viktig for oss at Jesus ble «født av Davids ætt»?

«Kristus åpenbart i kjød» er læren om Jesus Kristus, Guds sønn, som kom ned til jorden og ikledde seg kjød og blod som oss. Han ble fristet som oss, men seiret over all synd ved at han bar seg selv fram som et offer for Gud i kraft av den evige Ånd. Han ble rettferdiggjort i sin menneskeånd, og opptatt i herlighet. (Hebreerne 4,15; Hebreerne 9,14; 1. Timoteus 3,16)

Jesus lot seg føde inn i verden som et menneske – mennesket Kristus Jesus. «Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder.» Hebreerne 2,17.

«For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» 1. Timoteus 2,5.

Som kristne er vi ikke bare kalt til å få syndenes forlatelse, men også til å seire over all synd, til å etterfølge ham som ikke gjorde synd. (1. Peter 2,20-24) Og da er det nettopp Kristus åpenbart i kjød – Menneskesønnens tilstand, fristelser, vanskeligheter, kamp og seier – som har all levende interesse og betydning for oss.

Guds arbeid med menneskene

«Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden.» Hebreerne 1,1-2.

Gud har takt til menneskene om sin vilje, både direkte og ved profetene, ved lov og forskrifter helt fra Adam og Evas tid. Han ga Israel loven ved Moses som en hjelp til å holde den pakten som var inngått med Abraham og hans ætt. Dette var en velsignelse for dem, og virket slik at de ble utskilt fra hedningene. Dette var lover og forskrifter om hvordan menneskene skulle leve, men den ga ingen kraft til å leve slik.

Et av lovens krav var at de ikke skulle begjære. Det var et krav som var umulig å oppfylle i sin egen menneskestyrke.

De oppriktige og gudfryktige av Israels folk strevde i sin egen kraft med å holde lovens mange bud og regler. Et av lovens krav var at de ikke skulle begjære. Det var et krav som var umulig å oppfylle i sin egen menneskestyrke. Begjæret var i deres indre menneske, og loven kunne bare dømme dem når synden, på grunn av begjæret, kom ut i handling. Ofringene ga dem syndsforlatelse, men kunne aldri ta bort begjæret og synden. Det kunne nok se bra ut i det ytre, men innvendig førte lystene og begjæret krig i deres lemmer. Noen klarte å komme langt i det å gjøre Guds vilje på grunn av sin gudsfrykt, men kom aldri til den hvilen og freden som Gud egentlig ønsket for dem.

Hva loven ikke kunne gjøre

Etter at Gud hadde arbeidet på menneskene i flere tusen år, «mange ganger og på mange måter» uten at de hadde oppnådd det som var lovet, var tiden kommet for å gjøre noe helt nytt. Han sendte sin egen sønn til jorden for å bane en ny og levende vei, og endelig knuse slangens hode, og gjøre til intet han som hadde dødens makt, det er djevelen.

«Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid. For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av. Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebreerne 2,14-18.

I brevet til romerne beskriver Paulus dette veldige verket som Gud gjorde i Jesus, og de store mulighetene dette åpnet for oss:

Kjødets lyster og begjæringer var sterkere enn lovens bestemmelser, derfor var den maktesløs overfor synden.

«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Romerne 8,3-4

Kjødets lyster og begjæringer var sterkere enn lovens bestemmelser, derfor var den maktesløs overfor synden. For eksempel var loven maktesløs overfor misunnelse, som skaper en virksomhet i det indre mennesket som loven ikke kan dømme eller gjøre noe med. Vi ser altså det som var umulig for loven, nemlig å få menneskene til å oppfylle lovens krav: «du skal ikke begjære.» Med andre ord, loven kunne ikke røre syndens rot, eller synden i kjødet, som alle mennesker arvet etter syndefallet. For at denne iboende synd skulle tilintetgjøres, måtte det skje et verk i et menneske med kjød og blod som barnene, i hvem lysten til å synde, resultatet av syndefallet, var iboende. Gud selv måtte fordømme synden i dette menneskets kjød.

Kristus åpenbart i kjød

Derfor måtte Gud gjøre noe helt nytt. Det var ingen annen utvei enn å sende sin Sønn til jorden med et kjød som barna, hvor begjæret bodde.

Hver gang han ble fristet var han lydig mot Gud og ofret seg selv i kraft av den evige Ånden som fulgte ham, slik at han seiret over synden, og han gjorde aldri synd..

Til denne oppgaven stilte Sønnen seg til rådighet for Gud. Han lot seg føde inn i verden som et menneske. Som Marias sønn var han etter kjødet kommet av Davids ætt, som betyr at han arvet den samme menneske naturen og kjød som David hadde. (Romerne 1,2-3) I dette menneskekjødet fordømte Gud synden hver gang Jesus kom i fristelser. Jesus var alltid enig med Gud i denne dommen over synden og begjæret. Hver gang han ble fristet var han lydig mot Gud og ofret seg selv i kraft av den evige Ånden som fulgte ham, slik at han seiret over synden, og han gjorde aldri synd. (Hebreerne 9,14) Han fornektet sin egenvilje og led i sitt kjød, og det gjorde han helt inntil døden over synden inntrådte, og han ble ferdig med synden.

«Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden.» 1. Peter 4,1.

Kristus åpenbart i vårt dødelige kjød

Ved dette livet banet Jesus en ny og levende vei, slik at vi kan følge etter ham. Dette er den nye pakts herlighet. De som tror at Jesus tok på seg et kjød som oss, de forstår også at han hadde en egen vilje som han måtte fornekte, og at han ble fristet akkurat som oss, uten å gi etter en eneste gang.

Hele Guds fylde kom til syne i mennesket Jesus Kristus. Dette var noe helt nytt. Jesus er ikke bare en soning for våre synder og et uoppnåelig eksempel for oss, men han er vår bror og vår forløper.

Denne bibelske troen og forståelsen er derfor en veldig nøkkel for selv å komme til et seirende liv slik at Kristi liv nå også kan komme frem i mitt legeme og ditt legeme.

«Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.» 2. Korinter 4,10-11.

2

Hvem er Jesus?

Jesus er kanskje de mest kjente person som har levd på jorden. Men hvorfor? Og hvem egentlig var han?

Les mer
4

Jesus kom med noe helt nytt!

Har du hørt om det glade budskap som Jesus kom med? Noe som er helt nytt?

Les mer
5

Kristus åpenbart i kjød

Hvorfor er det så viktig for oss at Jesus ble «født av Davids ætt»?

Les mer
Følg oss