Gå til innhold

Lær av fortiden!

Når jeg ser hvordan mine «normale» negative reaksjoner aldri har forandret noe til det bedre hittil, får jeg lyst til å gjøre ting annerledes.

Når jeg ser hvordan mine «normale» negative reaksjoner aldri har forandret noe til det bedre hittil, får jeg lyst til å gjøre ting annerledes.

I sist historietime forklarte professoren oss et sentralt poeng han ville at vi skulle huske: Vi må lære av fortiden slik at vi ikke gjør de samme feilene i framtiden. Jeg satt og tenkte på hvordan dette kunne komme til nytte i samfunnet. Bare tenk hvis vi kunne lære å unngå økonomiske kriser, eller kanskje til og med de ødeleggende følgene av krig!

Så gikk det opp for meg at jeg kunne bruke dette i mitt eget liv. Hvor mange ganger hadde jeg ikke kommet for sent til timen, bare for å dra hjemmefra på akkurat samme tidspunkt neste dag? Jeg lurer på om ikke ideen om å «lære av fortiden» kan relateres til andre feil, som for eksempel hvordan jeg reagerer på en dårlig måte når det er noe som ikke går min vei.

Hvis jeg får med meg at noen sier negative ting om meg bak ryggen min, kommer helt naturlig ondskapsfulle og sinte tanker. Det er vel helt normalt, er det ikke?

Hvorfor blir jeg oppbrakt?

Men å bli irritert eller sint gjør meg ganske enkelt ikke lykkelig, og det løser aldri problemet. I stedet får det meg til å føle meg mer frustrert, utilfreds og tåpelig. Dette er fordi disse tingene er synd, og derfor tekkes det ikke Gud. Så hvorfor blir jeg likevel oppbrakt?

Når jeg tenker tilbake ser jeg at årsaken til at jeg reagerer slik, er at det kommer tanker om at gleden min avhenger av hva som foregår rundt meg og hvordan jeg blir behandlet. Satan vet hvordan  han skal gjøre seg nytte av slike tanker, og hans eneste intensjon er å stjele min glede og fred. Johannes 10, 10. Han vil bedra meg til å tro at problemet ligger utenfor meg selv. Gud, på sin side, vil at jeg skal komme fri fra synden som bor i min egen menneskelige natur.  Det er faktisk måten jeg reagerer på den enkelte situasjonen som avgjør min egen lykke!

I Romerne 8, 28 står det, «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Hvis jeg elsker Gud og søker å tekkes ham, kan jeg se hver fristelse som en anledning til å bli frigjort fra Satans makt over meg.

De irritable og sinte tankene som kommer opp er lysten til å synde i menneskenaturen min. Hvis jeg er klar over at Satan prøver å bruke disse tankene til å lure meg inn i synd, kan jeg stå imot ham ved å velge å ikke gi etter for dem, og i stedet tro på Guds ord. I Jakob 4, 7 står det: «Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.» Det å velge å stå Satan imot ved å fornekte synden jeg fristes til, samvirker alltid til gode for meg – det er ved å bli fri fra synden i menneskenaturen min at jeg blir virkelig lykkelig!

Hvordan kan jeg unngå å gi etter igjen?

Når jeg ser hvordan mine «normale», negative reaksjoner aldri har forandret noe til det bedre hittil, får jeg lyst til å gjøre ting annerledes. Men hvordan kan jeg være sikker på at jeg ikke kommer til å gi etter igjen neste gang en situasjon kommer opp?

Jeg må erkjenne at disse tingene faktisk er synd, angre, og hate dem. Jeg må ta en fast beslutning i hjertet mitt om at jeg ikke vil la Satan ha noen makt over meg. Så, når jeg merker at jeg fristes til å gjøre disse tingene som jeg hater, roper jeg til Gud om hjelp! I Hebreerne 4, 16 står det, «La oss derfor med stor frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» Når jeg går til Guds nådes trone og ber om hjelp når jeg blir fristet, vil han helt sikkert gi meg den nåden jeg trenger til å stå imot det onde, i nødens stund. Det vil si, før jeg faller. Han ønsker å hjelpe meg!

Ikke bare kommer jeg fri fra syndens makt, men menneskenaturen min byttes ut med noe nytt. Hvor det før var sinne kan Gud skape tålmodighet, hvor det var klage kan Gud skape takknemlighet. Menneskenaturen min byttes faktisk ut med guddommelig natur – evig liv! 2. Peter 1, 3-9.

Historieprofessorens ord var kloke, og hvis jeg bruker dem på mitt eget liv, kan jeg se at jeg kan bruke fortiden på å lære noe som vil være til evig nytte i fremtiden!

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss