Lignelsen om de kloke og de uforstandige jomfruer

«Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. De uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg. Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine.» Matteus 25,1-4.

Alle ti jomfruer gikk brudgommen i møte. De hadde sagt farvel til verden for å søke det der oppe hvor Jesus sitter. (Kolosserne 3,1-2) Alle tok de lamper med. Det var bare én forskjell, de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. Olje i kanner hadde de uforstandige ikke forstand til å ta med.

«Byd Israels barn at de skal la deg få ren olje av knust oliven til lysestaken, så lampene kan settes opp til enhver tid.» 3. Mosebok 24,2.

Lampene er bekjennelsen av vår tro. (Matteus 10,27; Matteus 5,15) For å få olje må noe støtes, og uten olje kan lampene ikke lyse. Lamper som kan lyse – liv og lære – savnes i høy grad. Om jeg bekjenner at jeg skal vandre i Jesu fotspor: «han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt» (1. Peter 2,21-23), så lyser ikke den lampen hvis jeg skjeller igjen. Og skal jeg ikke skjelle igjen, må det noe knuses i meg. Det er min egenvilje – min ære. Hvis den knuses, så lyser lampen.

De fem uforstandige hadde hatt litt olje på lampen, for de sier: «Lampene våre slokner!» Altså var det også blitt knust noe hos dem.

Kjødets gjerninger

«Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt.» Galaterne 5,19-21.

Disse gjerninger og annet slikt er åpenbare. Alle vet at det er synd. Gjør vi slikt, er det ikke lett å tro på kristendommen vår. Alle ti hadde knust så mye at de var jomfruer. De kloke derimot tenkte ikke bare på å få lampene til å lyse i øyeblikket. De tenkte også på kannene.

Disse «kjødets gjerninger» vil komme fram i det daglige liv, i de forskjellige prøvelser når vi står overfor menneskene. Det er da lampen skal lyse. Også de fem uforstandige vil fornekte seg selv i disse prøver, så lampen lyser slik at menneskene ikke kan dømme dem. Men da er de fornøyd. De tenker ikke over at det vesle grann olje de der får, brenner de opp samtidig. De kloke derimot tenkte på å samle olje i kanna. Når prøven var over, holdt de ettertanke. Der i stillhet for Guds åsyn fikk de se seg selv, sitt menneskelige vesen, som de knuser. Det er ingen de skal lyse for nå, så de har bruk for lampene. Den oljen de nå får, samler de opp på kanna. Det er det skjulte liv med Kristus i Gud.

De uforstandige jomfruer er fornøyd når menneskene ikke kan dømme dem. I det ytre er de fulle av gode gjerninger. Det må gå i ett kjør. Ro og stillhet for Guds åsyn? Nei, det må gjøres noe. De kan i sannhet ligne Marta. Hun var menneskelig i all sin iver for å tjene Jesus. Hun forsto ikke Maria, som satt ved Jesu føtter og samlet olje på kanna.

Å knuse olje til kanna

Å avlegge synden som tynger samvittigheten, gir olje på lampen. Den forfengelighet, æresyke, prekesyke, personsanseelse og gjerrighet som alle kan se, må knuses – avlegges – skal lampen lyse. Da er de fem uforstandige jomfruer fornøyd. Den som blir fornøyd med sin åndelige tilstand slik som den er, han blir blant de uforstandige jomfruer, hvilket stadie han enn står på. Men Åndens ransaking går langt dypere. Vil du også ha olje på kanna, må du komme til ro i ditt indre, så du kan høre Åndens røst. Da skal den lyse opp for deg og vise deg forfengelighet, æresyke, prekesyke osv. i en langt dypere grad enn du selv kunne tenke. Her gjelder det å vandre i Ånden (Galaterne 5,25) og erkjenne og knuse. De fem kloke har sans for dette «kanneliv»; de elsker dette, og de får olje både på lampen og på kanna.

Menneskene kan bare se lampen. Kanna er ikke synlig for dem. Derfor kan ikke de se forskjell på jomfruene, selv om de vel kan merke at det er noe lite olje på enkelte lamper, som ikke brenner så klart.

Å seire over de syndene der Ånden gir deg dypere lys i det skjulte betyr at du ikke gjør din gjerning for å sees, men fordi du elsker Jesus, og alt det du gjøre er for Jesu skyld. Ja, da er du i sannhet klok. Da skal du bli med når Jesus kommer som en tyv for å hente de som er rede. Og du skal bli kledd i hvite klær og få vandre med Jesus, og han skal kjennes ved ditt navn for sin Fader og hans engler.

Den dype natten og vekkeropet

«Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.» Matteus 25,5. Her var alle like, og de bebreides ikke for at de sov. Derfor betyr ikke denne søvn at de er blitt lunkne eller frafalne, men det kan bety at det kom en tid da de ikke kunne arbeide. (Johannes 9,4) De måtte holde seg i ro.

«Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!» Matteus 5,26. Da våknet alle. Nå fikk de bruk for lampene. Dette ble ropt til jomfruene i mørket. De hadde alle øre til å høre det med. Nå skulle de si det i lyset, de skulle forkynne det på takene. De gjorde sine lamper i stand; men for å lyse midt på natten skal det mere olje til enn bare på lampene. Nå opplever de uforstandige det fryktelige at deres lamper slukner. Nå gikk det opp for dem hva de hadde forsømt, og de ville ha olje av de kloke. Men de kloke hadde ikke mere enn til seg selv. De kunne ikke dekke over de uforstandige. Nei, de uforstandige måtte først gå til kjøpmennene – se til å leve livet – ta seg tid til å knuse oliven for å få olje i kannene.

Livet er menneskenes lys. Derfor kan ingen låne lys av andre. Også i dag finner vi slike som til og med lever i synd, men forsøker å skjule seg blant de kristne. De får tillit fordi de går på kristne møter, hvor det er så bra mennesker. Men tiden kommer da de blir åpenbare.

Da anskriket lød, var det for sent å kjøpe olje. Brudgommen kom, og de som var rede gikk med ham inn. «Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!» Matteus 25,11-12. De hadde vandret for menneskers åsyn, og brudgommens vitnesbyrd hadde de ikke tenkt på. Han hadde ikke fått dem i tale slik som han fikk Maria. Han kjente dem ikke.

Måtte vi derfor alle våkne opp og få mere sans for å samle olje på kanna. Da skal vi være i stand til å unnfly alt dette som skal komme og til å bli stående for Menneskesønnen! (Lukas 21,36)

Les hele lignelsen om de ti jomfruer i Matteus 25,1-13.

Dette er en redigert versjon av kapittelet «De ti jomfruer» fra boken «Bruden og skjøgen og de siste tider», publisert i september 1946 av Skjulte Skatters Forlag.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag