Gå til innhold

Må jeg falle i synd?

Er det mulig å komme til et liv i fullstendig seier over synd, slik som det står i Bibelen?

Mange kristne opplever at når de prøver å leve et hellig liv, virker det umulig. Men må det være slik?

Det er ikke en hemmelighet at alle er elendige syndere. Og hvis man leser i Bibelen er det heller ikke en hemmelighet at vi skal være hellige, fordi Gud er hellig. (1. Peter 1,15-16) Men problemet er at vi oppdager veldig raskt hvor maktesløse vi er til å stå imot synden. Er vi rett og slett nødt til å leve et liv hvor vi gjør vårt beste en stund, bare for å falle i synd gang på gang? Eller er det mulig å komme til et liv i fullstendig seier over synd, slik som det står i Bibelen?

Hvorfor faller jeg?

Jeg kan begynne med å spørre meg selv: Hvorfor faller jeg? Kanskje hater jeg ikke min egen synd. Kanskje er jeg stolt. Kanskje tror jeg at jeg kan klare meg alene. Guds ord sier klart, «Fly ungdommens lyster», og hvis jeg bevisst setter meg i situasjoner der jeg vet at jeg kommer til å bli fristet, så faller jeg også.

Mitt sinnelag viser at jeg ikke tar det på alvor. En rehabilitert alkoholiker setter seg ikke i baren og sier til seg selv at han er i stand til å motstå fristelsen til å drikke. Han holder seg langt borte fra enhver bar i byen! Og hvis han da skulle befinne seg i en uunngåelig situasjon hvor han fristes til å drikke, har han kraft til å motstå fristelsen fordi han tok de nødvendige tiltak for å flykte da han kunne.

Det er viktig å lære å hate synden min, slik at jeg begynner å kjempe mot fristelsene. Hvis jeg da allikevel skulle falle, kommer Gud ikke med anklage og fordømmelse. Ved sin Ånd  kommer han med tukt og påpeker at jeg ikke tar det alvorlig nok ennå. Han viser meg også hvordan jeg kan seire. Og så lærer jeg å få et større hat mot synden i mitt liv.

Dette hatet er hvordan Gud selv ser på synd. Det er kombinert med en brennende kjærlighet til Gud, og med dette sinnet kan jeg ta opp en skikkelig kamp mot synden. Ingen er likegyldig overfor noe de virkelig hater. Jeg må kvitte meg med det! Jeg kan fortsatt oppleve at jeg faller, men det er ikke det jeg vil – det er ikke sinnelaget mitt! Jeg ønsker å tjene Gud, og derfor omvender jeg meg helhjertet fra fallet mitt.

Ikke bli nede

Det viktigste er at jeg lærer fra hvert fall. Jeg lærer å hate synden mer. Jeg lærer å være ydmyk og å innse at jeg må være lydig mot Gud i alt for å få seier. Hvis jeg faller i synd og ikke lærer noe, kommer jeg bare til å falle igjen. Men jeg må lære av mitt fall, med en fast beslutning og en inderlig bønn om at dette var siste gang jeg noen gang falt i synd!

Det farligste med å falle i synd er at det nå er en åpning for Satan til å friste meg på nytt. Han serverer gjerne alle slags løgner, for å holde meg ned i synd. Han kan påstå at motløshet er bibelsk, eller at det er det samme som ydmykhet eller saktmodighet. Jeg kan innbille meg at jeg skal refses en periode først, og at det ikke passer for meg å begynne å kjempe med en gang. Men disse tankene kommer ikke fra Gud, og må bli motarbeidet og ødelagt.

Satan elsker når jeg faller. Det er lettere for ham å holde et menneske nede enn å slå ham ned. Men realiteten er at så lenge jeg har et helhjertet ønske om å holde meg til Guds ord, så har jeg begynt på løpet, og jeg har begynt å kjempe. Jeg har begynt på en vei og ett fall kommer ikke til å sende meg tilbake til starten.

Men jeg er nødt til å reise meg og fortsette å løpe.

Jeg må komme inn en ekte fattigdom i ånden og forstå at jeg ikke er sterk nok til å seire over synden på egen hånd. Jeg må bli skikkelig lei av meg selv. Ingen har noen gang opplevd at Gud nekter å bønnhøre dem når de har falt på kne og ropt til ham.

Seier

Når hele min lengsel er å få seier, så sender Gud meg Den Hellige Ånd for å gi meg kraft i prøvelsene. Jeg kan ikke få seier i min egen styrke. Utenfor Guds hjelp er jeg svak; jeg kommer selvfølgelig til å falle. Men når jeg adlyder hva som er skrevet i Bibelen, og når jeg lærer å stole på Guds hjelp, så sender han meg hjelpen jeg trenger. Gud sender meg Den Hellige Ånd.

Ved sin Ånd og sitt ord, tukter Gud meg og fører meg inn i en dyp nød og sorg, slik at jeg aldri vil synde. Å synde er en svært alvorlig sak og «syndens lønn er døden», men Gud ønsker at hver og en skal frelses fra dette. (Romerne 6,23) Så lenge jeg virkelig angrer og har en lengsel etter å aldri synde igjen, tilgir Gud meg mer enn gjerne. Og da er saken avsluttet – Gud er ferdig med den synden, og det bør jeg også være. Nå kan jeg fortsette på løpet og ikke lenger la fallet mitt holde meg tilbake.

Jeg får ingen fred eller glede av å falle i synd. Men heller ikke av å miste motet eller å vasse rundt i selvmedlidenhet. Selv om jeg kan falle i begynnelsen, jo raskere jeg lærer av disse fallene, jo raskere jeg kan få seier. Og seier fører til fred og til glede, og freden og gleden bare vokser.

Når jeg en gang har smakt på et ekte liv i seier over synd lengter jeg etter mer og mer, inntil jeg vet i dypet av mitt hjerte at jeg aldri ønsker å synde igjen. Det bringer bare ødeleggelse. Når jeg har en så stor lengsel etter seier vil jeg aldri engang vurdere å synde. Å falle i synd vil være en saga blott.

Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg har falt; det spiller ingen rolle hva jeg har gjort eller hvor nylig jeg har gjort det. Jeg må omvende meg, rope til Gud om hjelp og lære av mitt fall. Jeg må reise meg og kjempe mot synden! Hvis Gud er for meg, hvem kan da være mot meg? Det er ingen makt på jorden som kan binde meg.

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss