Gå til innhold

Tilgivelse: Synd, Jesu kjærlighet til oss, og rene ark (1/3)

Hvis vi kan bli tilgitt for begåtte synder, hvorfor er det da så viktig ikke å synde?

De fleste er kjent med konseptet om tilgivelse. Jesus ga sitt liv for oss, slik at vi kunne motta tilgivelse for våre synder. Selvfølgelig er det da ikke fritt fram for å synde, men hvis Jesus døde både for de syndene som vi allerede har gjort og de som vi skal gjøre, hvorfor er det da så viktig å seire over synden?

Vi satte oss ned for å snakke med Milenko, redaktøren for ActiveChristianity, for å diskutere noen av de mange aspektene av tilgivelse. I Del 1 av denne tredelte videoserien snakker vi om hvorfor vi trenger tilgivelse, hvordan tilgivelse virker, og hvorfor Jesu offer gjelder for oss.

Se på Del 2 og Del 3 for mer av denne samtalen om tilgivelse.
(Utskrift av lydfil for denne videoen nederst i artikkelen)

Videre lesing om tilgivelse:

Besøk vår emneside om tilgivelse og skyld.

Omvendelse og syndenes forlatelse

Utskrift av lydfil

Kathryn:
Her på ActiveChristianity har vi tenkt en del på tilgivelse i det siste. For å se på noen sider av tilgivelse som vi ikke alltid snakker om, satt vi oss ned for en samtale med vår redaktør, Milenko. Vi begynte med å spørre ham hvorfor vi i det hele tatt trenger tilgivelse.

Milenko:
Jo, som mennesker har vi alle begått synd. Synden er egentlig et skille mellom oss og Gud. Syndens lønn er døden, som det står i Romerne 6. Så, for å gjenopprette forholdet, for å kunne få forsoning, må vi begynne med å få tilgivelse for syndene som vi allerede har begått. Det vil si, få dem utslettet.

Kathryn:
Fordi vi alle har syndet.

Milenko:
Ja, vi har faktisk alle syndet. Vi er alle syndere.

Kathryn:
Så hva er egentlig synd? Hva betyr det at vi alle har syndet?

Milenko:
Å ha begått synd, gjort synd, betyr at vi har handlet imot Guds vilje. Vi har handlet imot det han vil, og imot det han har lagt i våre hjerter. Man kan si at et annet ord for synd er egoisme. Det handler bare om meg, å gjøre hva jeg vil. Man kan se det med syndefallet, Adam og Eva som syndet ved å være ulydige mot Gud, ved å gjøre det de selv ville heller enn det som Gud hadde sagt. Og synden som de begikk ble faktisk ført videre til oss. Så vi kan si at vi har synden inni oss. Det er det vi kjenner vi blir fristet til. Men det er ikke det samme som å gjøre synd. Å begå synd er å leve etter lystene. Det betyr at jeg bevisst handler imot det som jeg vet er riktig, det som Gud har fortalt meg er riktig, gjennom min samvittighet, for eksempel.

Kathryn:
Så vi syndet med vilje? Vi visste at det var et valg mellom riktig og galt, og vi valgte å synde?

Milenko:
Ja. Jeg tar en beslutning, at jeg vil gjøre min egen vilje. Det kan være en beslutning som bare tar en brøkdel av et sekund, men jeg har tatt den. Jeg har bestemt meg. Og det er egoisme.

Kathryn:
Før Jesus kom, i tiden som vi kaller Den gamle pakt, hadde de jo også tilgivelse for synd, og det fikk de ved å ofre dyr. Så hvordan kan vi sammenligne tilgivelsen som vi har nå i Den nye pakt, ved Jesu død, med den som de hadde i Den gamle pakt?

Milenko:
Det er egentlig et veldig godt spørsmål, fordi man kan lure på hvorfor vi ikke bare kunne fortsette med å ofre dyr? Problemet med det var at de stadig måtte fortsette med å gjøre det. De måtte komme tilbake igjen og igjen, fordi de fortsatte med å synde. Det hjalp dem ikke. Og hensikten, det som Gud ville for dem, var at de skulle slutte med å synde, at de skulle gjøre hans vilje. Derfor ga han dem loven. Men de kunne ikke gjøre det; det var umulig for dem. Så Gud måtte komme med en ny løsning, og det han gjorde var å sende sin egen Sønn, Jesus, som et menneske. Og hva Jesus gjorde var å ofre sin egen vilje, så han måtte aldri bringe et offer for å sone for synder som han hadde gjort, fordi han begikk aldri synd. Han ble fristet til å synde, men han gjorde aldri synd. Ved å gjøre det så ofret han faktisk sitt eget liv. Og han var uten skyld.

I Den gamle pakt måtte de bringe et lam som var uten lyte; det måtte være hel; det måtte være perfekt. Og Jesus, i Den nye pakt, var dette fullkomne offeret. Fordi han faktisk aldri gjorde synd. Så da han ble korsfestet som en forbryter, en som kunne være beskyldt for noe, når han faktisk var helt uten skyld, så tok han faktisk på seg syndens lønn, som er døden. Han som aldri hadde syndet tok syndens lønn på seg selv. Og hvem hadde egentlig skylden? Det var vi, vi som er syndere. Han betalte faktisk for syndene som vi gjorde, og det er forskjellen i Den nye pakt. Fordi Jesus aldri syndet, selv om han var et menneske, så åpnet han veien for oss. Ikke bare tilgir han oss, men han har gitt oss muligheten til å slutte helt med å synde, ved å vise oss veien å gå.

Kathryn:
Og han kom frivillig.

Milenko:
Ja, det er det store med alt dette – at Jesus av egen fri vilje ble et menneske. Vi kan lese i Filipperne at han var Gud lik, at han var i himmelen, sammen med Gud, og at han uttømte seg selv og tok en tjeners skikkelse på seg. Det betyr at han ble et menneske, akkurat som deg og meg. Og han fikk faktisk menneskenaturen, hvor han ble fristet i alt i likhet med oss, uten å synde.

Tenk, å ta den risikoen! At han hadde muligheten til å synde. Hadde han gjort det, hadde ikke bare han selv gått tapt, men hele menneskeheten ville ha mistet frelsen. Men han gjorde det for vår skyld. Han kom av egen fri vilje. Han fikk en natur som vi har, ble fristet som vi, og var trofast hele sitt liv uten å synde. Da han så ble korsfestet som forbryter, var han faktisk et lytefri offer som kunne betale for våre synder.

Kathryn:
Hvorfor ville han gjøre det for oss? Hva inspirerte ham, eller motiverte ham til å gjøre det for oss?

Milenko:
Det er bare én ting. Det er kjærligheten. Og det er Guds kjærlighet til oss, at han sendte sin Sønn. Se hvor høyt han elsket oss, at han ga sin Sønn, den enbårne! Og Jesus, som elsket oss så høyt at han var villig til å gjøre det. Det var bare av den grunn: At han elsker oss. Og det han gir oss nå er en fri gave, fordi han elsker oss. Og derfor kan vi ta det imot. Vi fortjener det ikke, men han gjør det fordi han elsker oss.

Kathryn:
Men vi kommer ikke unna at vi alle har syndet. Så hva betyr det for oss at Jesus ikke syndet?

Milenko:
Ja det er en kjensgjerning, at vi har syndet. Og som det står i Romerne 6, syndens lønn er døden, og det er det vi faktisk fortjener. Og det tar Satan, som heter anklageren, med til Gud. Han sier, «Denne personen har syndet; gi ham til meg!» Han har, som det står i Kolosserne, et skyldbrev imot oss. Og han har rett. Når vi har syndet, er det det vi fortjener.

Men saken er at Jesus, som aldri har syndet, tok på seg straffen, kan man si, da han ble korsfestet og døde. Han led til og med den åndelige døden – å bli skilt fra Gud. Han ropte ut, «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Han opplevde til og med det. Han betalte prisen. Og nå er han vår talsmann. Når Satan nå kommer med kravet imot oss, skyldbrevet som han har imot oss, står Jesus vår talsmann fram og sier, «Vent nå litt! Jeg har betalt prisen. Jeg har faktisk betalt prisen for denne personen. Han er ikke din; han er min!» Det er helt utrolig. Bare tenk på det! Vi har en talsmann i himmelen som faktisk har betalt prisen for det vi har gjort.

Kathryn:
Så hvordan tar vi det imot? Er det bare å tro på det, og så er det vårt? Eller hvordan tar vi det imot?

Milenko:
Det er viktig å innse at vi ikke fortjener det; vi kan ikke gjøre noe for å «fortjene» tilgivelse. Det er en fri gave. Det kommer alltid til å være slik. Det er kun ved nåde. Vi må bare godta det. Og de som tror på ham kan ta det imot.

 

Følg oss