Paulus, Peter, Johannes: Våre brødre!

I den kristne verden omtales apostlene ofte som Sankt Paulus, Sankt Peter, Sankt Johannes osv. Og dermed er det skapt en benevnelse som gjør at menneskene, både kristne og ikke kristne, regner med at disse Herrens tjenere er så langt utenfor vår rekkevidde at det blir utenkelig å kunne vandre i deres fotspor. Å kalle dem hellige brødre er mere passende, da det er det de er. Og når vi leser deres brev, ser vi at de skriver til sine brødre: «- til de hellige og troende brødre i Kristus …» Kolosserne 1,2. Og Paulus skriver blant annet: «Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus!» 1. Korinterne 11,1.

Til sin bror og medarbeider Timoteus skriver Paulus: «Men du har etterfulgt meg i lære, i livsførsel, i forsett, i tro, i tålmodighet, i kjærlighet, i utholdenhet.» 2. Timoteus 3,10. Dette var en brors vitnesbyrd om sin medbror. Vi får ikke her inntrykk av å stå overfor en utilnærmelig «Sankt Paulus» som ingen kan etterfølge.

Når vi leser disse brødrenes skrifter, så vet vi jo at de var apostler. Vi vet at de var mektige redskaper i Guds hånd.

Men la oss vokte oss for den villfarende tanke og forståelse at de skulle være på et uoppnåelig plan som gjør det umulig å vandre i samme fotspor. Vi har ikke deres tjeneste, nei vel, men det er jo det Kristuslivet de levde, som vi er kalt til å etterfølge: «… og forkynner dere livet, det evige, … for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.» 1. Johannes 1,2-3. Og Johannes skriver: «Jeg, Johannes, som er deres bror.» Åpenbaringen 1,9.

Disse hellige Guds menn og tjenere er våre brødre. Og Jesus, Mesteren selv, skammer seg ikke ved å kalle dem brødre som lever i helliggjørelse, som disse menn gjorde. (hebreerne 2,11) Det hellige tempel, som er Guds menighet, har apostlene og profetene som grunnvoll, og hjørnestenen, som alt rettes inn etter, er Kristus Jesus selv. (Efeserne 2,19-22)

I Peters brev formanes vi til å bli oppbygd som levende stener til et åndelig hus. (1. Peter 2,5) For disse «levende stener» har det jo alt å si hvordan hovedhjørnestenen tok det, hvor hans fotspor går, og hvor apostlenes fotspor går, som vi jo også formanes til å etterfølge. Ja, vi skal jo passe inn i bygningen sammen med alle andre stener som i tidens løp er blitt formet og tilhugget etter Guds ord. «Elsk broderskapet», lyder formaningen til oss i dag. Ja, dette broderskapet begynte med hovedhjørnestenen og grunnvollen og fortsetter i vår tid ved trofaste menn og kvinners gudsfrykt. La oss elske dette broderskapet og bevise vår kjærlighet ved den samme gudsfrykt og hellige ferd som var i denne hellige bygnings stener fra apostlenes dager og inntil i dag.

I Filipperne 3. kapittel, hvor Paulus igjen formaner til å være hans etterfølgere og til også å akte på andre som hadde apostlene til forbilde, ser vi hvor grepet han selv var av å følge i Mesterens fotspor, av å vandre slik som han hadde Jesus som forbilde. Dette er Paulus, vår bror. Han kunne si: «Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus.» Han vitner om at han ikke hadde grepet alt, men at han strakk seg ut etter det og jaget mot målet, til den seierspris han var kalt til.

Vår bror Peter var også grepet av Jesu fotspor og gjør oss oppmerksom på det eksempel Jesus etterlot oss, «for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd.» 1. Peter 2,21-22.

«Elsk broderskapet …!» skriver Peter i vers 17. Og Johannes skriver: «La oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!» 1. Johannes 3,18. Det er gjerning og sannhet som kjennetegner Guds hus, fra grunnvoll til toppsten.
Dette er en redigert versjon av en artikkel som først ble publisert under tittelen «Våre brødre Paulus, Peter, Johannes …» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i mars 2016
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag