Tro i en moderne framtid

Tro i en moderne framtid

Vitenskapen er i rivende utvikling, og mye tyder på at mennesket snart vil være seg selv nok. Er det plass for Gud i en moderne framtid?

5 min. ·

Jeg sitter og leser om framtiden. Det er fascinerende. I dag leser jeg om nanoteknologi, noe som visstnok hører framtiden til. En forsker sier at nanoteknologi åpner helt uante muligheter for mennesket. I framtiden vil det svømme ørsmå nanoroboter rundt i kroppene våre. Som små sultefôrede blodhunder vil disse effektivt oppsøke og luke bort syke celler, skadelige bakterier og andre uhumskheter.

Hvorvidt de også oppsøker og rydder bort sjokoladekaken du spiste i går vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg. Det blir også sagt at disse robotene vil vedlikeholde cellene og sørge for at kroppene våre ikke eldes. Best av alt er at dette ligger ikke så langt fram i tid, vi snakker kanskje ikke om mer enn et par tiår.

Er Gud snart «gått ut på dato»?

Jeg leser videre. En annen intellektuell kapasitet skriver med begeistring om menneskehjernen. Han mener at det ikke vil være så veldig mange tiår før man kan utvikle grensesnitt som lar hjernen kommunisere direkte med datamaskiner. Det må jo være fantastisk! Er du ikke smart nok? Plugg inn en ny prosessor, og vips er du en levende kombinasjon av Einstein og Rain Man. Sliter du med hukommelsen? Ta backup da vel! Er dette satt på spissen? Kanskje. Er det utopi? Ikke ifølge dagens visjonære forskere.

Dermed dukker selvfølgelig det store spørsmålet opp. Kan mennesket endelig ta skrittet fullt ut og gjøre seg uavhengig av Gud? Kan vi fjerne behovet for en skaper vi kan tro på og sette vår tillit til?

La oss tenke oss at alt dette er realiserbart om 50 år. Hvilke muligheter som da åpnes! Om 50 år består verden bare av friske, ungdommelige, pene og lynende intelligente mennesker. Vi er i konstant toppform og blir aldri syke. Om vi ikke lever evig har vi i hvert fall mange hundre leveår å se fram til. Med teknologiens hjelp har vi fått en uovertruffen evne til å tenke smart og rasjonelt. Dermed innser vi at krig og ufred ikke er bra for verden. Til og med i Midtøsten blir det fred. Klimaproblemene løses. Korrupsjon utryddes. Matvareproblemene løses. Verdens rikdom fordeles. Vi lever i perfekt symbiose med naturen. Kanskje har vi om 50 år skapt vårt eget perfekte paradis, vår egen himmel her på jorden?

Eller kanskje ikke?

Noe stemmer ikke

Det er noe som ikke stemmer helt i dette bildet. Vitenskapen har kommet langt på mange områder, men jeg tror ikke de får nanorobotene til å fjerne ethvert menneskes iboende egoisme og grådighet. Heller ikke tror jeg at genmanipulering kan gjøre et menneske mer tålmodig eller mer omsorgsfullt. Hva får vi da om 50 år? En verden full av friske, ungdommelige, lynende intelligente mennesker som lever tilnærmet evig. Som er selvsentrerte, grådige og utålmodige. En verden der mennesket er seg selv nok. Dette er ikke et paradis. Det er et helvete!

Jeg er også litt usikker på om vitenskapen riktig har fått tak på dette med menneskesjelen. Faktisk er jeg ikke helt sikker på om de engang vet hvor i kroppen den ligger. Kanskje det kunne være noe å forske på? Skulle jeg gjette vil jeg anta at de neppe finner den i blindtarmen, for å si det slik.

Troen det eneste faste holdepunktet

Er det ikke innerst inne i enhver menneskesjel en dyp trang etter fred og harmoni med skaperen? Er det ikke nettopp i tilfredsstillelsen av denne trangen at nøkkelen ligger til ekte lykke og glede? I denne sammenheng kan det passe godt å sitere Jesu egne ord: For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? (Matt. 16,26)

Vi lever i moderne tider, der vitenskapen og teknikken stadig gjør framskritt som setter sine preg på hverdagen og livene våre. Det er jeg glad for. Jeg ønsker meg ikke tilbake til gamle tider, til det setter jeg alt for stor pris på dagens bekvemmeligheter og komfort. Midt oppe i denne rivende utviklingen opplever jeg samtidig at troen på Gud blir stadig viktigere, som det eneste faste holdepunktet i en verden som ellers har lite å tilby en søkende sjel.

Et rikt og meningsfylt liv

La meg avslutningsvis fortelle litt om mine personlige tanker om framtiden, slik den blir hvis den Gud jeg tror på gir meg lov til å leve. Om 50 år vil min tro på ham være sterkere og mer verdifull enn noen gang før. Den vil ha gitt meg et enestående rikt og meningsfylt liv å se tilbake på, og et enda rikere liv å se fram til. Den vil ha gjort meg til et bedre medmenneske, jeg vil være mer omsorgsfull, mer omtenksom og langt mindre selvsentrert og egoistisk enn jeg er i dag. Jeg vil ha en stor mengde gode venner over hele verden, som jeg elsker å være sammen med. I hjertet vil det være en dyp takknemlighet for hver eneste dag jeg har fått leve, og jeg vil ha store forventninger til framtiden og evigheten. Dette er hva jeg tror.

Hva tror du?

Hvis ikke annet er angitt, er siterte bibelvers hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB 88/07), utgitt av Norsk Bibel.