Gå til innhold

Vær en velsignelse

Jesus sier at vi skal være alles tjener.

Deborah Falcao har en lengsel etter å bruke livet sitt på å tjene Gud. På denne måten kan hun bli en velsignelse for dem hun kommer i kontakt med gjennom livet. Å gjøre det hun kan for å gjøre livet godt for dem, slik at Gud kan bli æret ved hennes liv.

I Lukas 6,38 står det: «Gi, så skal det bli gitt dere!» Sammen med dette verset hadde Deborah lenge et sitat av Elias Aslaksen, en av brødrene i BCC, hengende på veggen. Der stod det: «Gi ditt liv, så finner du liv. Gi litt, så får du litt. Gi meget, så får du meget. Gi alt, så får du alt.»

«Jesus sier at vi skal være alles tjener,» sier Deborah (Markus 9,35). «Hvis jeg vil bli som Jesus, så må jeg følge i hans fotspor og være en tjener. Det ønsker jeg av hele mitt hjerte, å være en velsignelse uansett hvor jeg er; å oppgi mitt liv for å hjelpe de andre.»

Disse versene fra en sang har inspirert henne ekstra mye:

Jesus, led du mine skritt i livet
så jeg tjener mens anledning er.
Alle, alle kan vi noe give,
et glass vann, og du, min Gud, det ser.

Alle kan vi hjelpe, rekke hånden
der hvor nød og smerte trykker ned.
Ett er nødig: Å forbli i Ånden,
om vi følge vil vår mesters fjed. [fotspor]

(Sang nr. 162 fra sangboken «Herrens Veier»)

Hvordan kan jeg velsigne?

Deborah kom til konklusjonen at hvis hun ville velsigne de andre, og gjøre det godt for personene i livet hennes, så trengte hun først å ha et forhold til Jesus. Å følge i hans fotspor i sitt eget liv.

«Da kan jeg få innhold og noe å velsigne de andre med,» sier hun. «Jeg trenger å bli ferdig med min egen vilje og søke å gjøre Guds vilje i stedet. Jeg vet at det ikke er noe jeg kan klare selv, men Gud vil styrke meg og gi meg den hjelpen jeg trenger. Når jeg bruker tiden min på å bygge et forhold med Gud, så vil hans Ånd vise meg hvordan jeg kan velsigne de andre.

Det trenger ikke være slik at jeg må ha mange kloke ord å gi, men jeg kan være en oppmuntring med mine handlinger; med det jeg gjør. Det er ofte det folk trenger aller mest. Kanskje jeg ser noen som sitter alene, litt mismodig. Jeg kan gi en klem eller et smil, eller si bare noen få oppmuntrende ord; bare være lydig til å gjøre hva Gud legger på hjertet mitt. Jeg kan ikke gå en annen vei når jeg ser noen som er nedfor eller motløs. Jeg vet selv hvordan det er å gå gjennom vanskelige perioder. Hvis jeg har et liv med Gud, da kan han lede meg. Han kan vise meg den beste måten å være til hjelp på.

Noen ganger dukker en person opp i tankene mine, og jeg kjenner at jeg trenger å be for den personen. Gud legger mennesker på hjertet mitt av en grunn, og jeg kan ‘stå i gapet’ for dem (Esekiel 22,30). Jeg kan være en velsignelse på den måten også, selv om de kanskje aldri vet at jeg ber for dem. Hvis jeg ser et behov, så må jeg være tro til å være ‘alles tjener’.»

Her for å gjøre Guds vilje

Deborahs ønske er å være nyttig i Guds hånd. Hun tror at Gud leder og bruker dem som er lydige mot ham. Lydighet mot Guds minnelser fører til Åndens frukter: Kjærlighet, godhet, mildhet, etc. (Galaterne 5,22-23). Menneskene trenger noen til å være gode i mot dem, vise dem kjærlighet, vise dem tålmodighet.

«Hvis du har noe, kan du gi noe,» sier Deborah. «Det er ikke mulig å gi noe til de andre hvis du ikke har noen ting.»

Lydighet mot Guds minnelser fører til Åndens frukter; Kjærlighet, godhet, mildhet, etc.

Jeg er så glad for evangeliet, og for at Bibelen blir så levende når jeg leser den. Guds Ånd peker ut hva jeg trenger å ta et oppgjør med i meg selv – stolthet, klaging, etc. Og når jeg har blitt ferdig med det og fullstendig har overgitt min vilje til Gud, det er da jeg merker en frihet. Jeg er fri til å tjene. Til å si ‘Her er jeg, Gud, for å gjøre din vilje,’ og være klar til å gjøre hva det enn er han legger på mitt hjerte.»

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss