Vokse i troen

Det er en lys og solrik søndag morgen for mange, mange år siden. Jeg justerer terrengsykkelen min og ser frem til en morsom sykkeltur i de nærliggende ørkenstiene.

Jeg regner meg selv som kristen og leser i bibelen min fra tid til annen, men jeg har ikke vært i kirken i over ett år nå. Jeg er en analytisk person, og jeg er altfor opptatt med «her og nå» til å bry meg for dypt med trosspørsmål. For meg finnes Gud et sted «der oppe». Faktisk kan alt jeg har opplevd nok oppsummeres med utsagnet: «Gud blander seg ikke direkte i mitt liv.» Tro har så klart en plass i livet mitt, men absolutt ikke hverdagen. For meg er troen noe å tenke på, på søndager og i begravelser.

Mens jeg fikler med sykkelen min, dukker plutselig tanken opp: «I dag er det søndag, og det er lenge siden du leste i Bibelen – og enda lenger siden du gikk i kirken.» I det øyeblikket begynner noe som en venn sa til meg nylig å røre forsiktig ved mitt hjerte: «Jesus ønsker å bo i hjertet ditt, men du må slippe ham inn ved tro. Han vil ikke tvinge seg inn. Hjertet ditt har en dør, men det er bare ett håndtak på den døren, og håndtaket er på innsiden. Bare du kan åpne døren og slippe Jesus inn.»

Tenk hvis det som vennen min sa var sant! Et håp begynner å vokse i hjertet mitt om at jeg kan komme til mer enn bare en teoretisk, intellektuell, livløs tro. I stedet kan jeg begynne et utrolig spennende eventyr med Guds Sønn levende i mitt hjerte, hvor han er involvert i hver eneste detalj i livet mitt slik at livet mitt aldri igjen blir det samme. Tør jeg å tro det? Tør jeg å sette det på prøve?

Bibelvers fra min barndom begynner å komme tilbake til meg: «at Kristus må bo ved troen i deres hjerter.» «Guds rike er inne i dere.» «Det skje dere etter deres tro!» «Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.»

Selv om det kan virke utrolig at Jesus virkelig ønsker å bo i hjertet mitt og være involvert i alle detaljene i livet mitt, er mulighetene som stammer fra dette så overveldende stor at jeg bare må sette det på prøve.

Terrengsykling må nok vente til en annen dag. Jeg graver fram bibelen min og begynner å lese – denne gangen med et levende håp om at Jesus ønsker å komme inn i hjertet mitt og bo der, og ha samfunn med meg. I dette håpet overgir jeg hele mitt hjerte og liv til ham, i stedet for å holde på en del av det for meg selv.

På denne dagen kommer livet som er forankret i en livløs tro og upersonlig Gud til en brå slutt, og et nytt liv blir født! Dette livet er forankret i Bibelens Gud, og Jesus hans Sønn, som har talt hvert hår på hodet mitt, og alle mine dager her på jorden!

Denne fantastiske opplevelsen fant sted for lenge siden. Gjennom de mange årene siden den gangen har Jesus mer oppfylt sine løfter og mine forventninger. Og troen, som begynte som et lite sennepsfrø, har utviklet seg mer og mer hvert år til et tre med dype røtter. Og sammen med troen utvikles akkurat det samme livet som Jesus har lovet alle dem som tror.

«I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter.» Hebreerne 3,15