Apostelen Paulus: To ganger forvandlet

Veien til Damaskus var bare begynnelsen for Paulus.

Apostelen Paulus: To ganger forvandlet

Apostelen Paulus er uten tvil en av de mest kjente skikkelser i Bibelen. Brevene han skrev for tusenvis av år siden, er fortsatt viktige for oss i dag. De gir oss liv og forståelse, undervisning og håp. Paulus’ forvandling er et skinnende forbilde for hver kristen.

Apostelen Paulus sier om seg selv at han var av Israels ætt, av Benjamins stamme, en fariseer utdannet ved Gamaliels føtter, som var en av de mest kjente rabbinere i historien. Han kunne ikke ha hatt mer grunn til å være trygg på sin egen rettferdighet. Og i sin malplasserte nidkjærhet for Gud forfulgte han den tidlige menigheten, som han anså å være farlige kjettere. Han arresterte og fengslet dem, og var til og med tilstede da Stefanus ble steinet. I Apostlenes gjerninger 9,1 beskrives han som «fnysende av trusler og mord» mot disiplene på grunn av deres «synd» at de trodde på Jesus Kristus.

Man kunne tro at det var umulig å nå inn til noen som var så sterk i sin fornuft, så forankret på en bestemt levemåte, så forpliktet til og overbevist om en sak. Men Gud hadde en annen plan for Paulus.

Da Paulus* marsjerte på veien til Damaskus i nidkjær forfølgelse av de kristne, hadde han en inngripende opplevelse. Jesus selv viste seg for ham som et lys fra himmelen, og han ble tvunget ned på kne. Denne personlige opplevelsen av Jesus Kristus resulterte i en 100 % omvendelse for Paulus. I samme øyeblikket trodde han, og han gikk fra å være forfølger til å bli disippel. Det står at etter denne opplevelsen begynte han umiddelbart å forkynne Kristus! Det var ingen nøling, ingen menneskelig fornuft; han lurte ikke på om det han gjorde var riktig. Han hadde opplevd Kristus og hadde et helt nytt fokus i livet. Hans oppdrag var nå å bære Jesu navn til hedningene, så vel som til konger som til Israels barn. (Apostlenes gjerninger 9)

Veien til Damaskus var bare begynnelsen

Selv om han ble født på ny, med et nytt hjerte, en ny innstilling og et nytt liv, forandret ikke Paulus’ omvendelse hvem han var av naturen. Men nå hadde han møtt Kristus, og hele hans hjertes trang var å bli kjent med ham personlig – Kristus hadde blitt alt for ham! Hans kraftige vitnesbyrd var: «For meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning.» Filipperne 1,21.

Denne lengsel etter Kristus førte ham til en dyp ydmykhet, fordi han så at alt han hadde som et naturlig menneske, var ubrukelig for å oppfylle hans lengsel. Denne mannen som hadde vært så sterk i seg selv, så «rettferdig», sa: «Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus …» Filipperne 3,7-8.

Apostelen Paulus så ikke lenger seg selv som noe stort, men som en som måtte bli helt forandret. På grunn av denne store ydmykhet kunne Gud nå begynne arbeidet med å forvandle ham i hans indre menneske, slik at han kunne bli likedannet til Guds Sønns bilde. (Romerne 8,29) Gud åpenbarte korsets vei for ham – veien å følge Jesus i livet han levde, slik at han kunne vinne Kristus personlig. Han sier videre, «… så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.» Filipperne 3,10. ”

Akkurat som fra begynnelsen nølte Paulus ikke, og han forsøkte ikke å bruke fornuften sin for å slippe å gjøre det som måtte gjøres. Det nye testamente er fullt av Ånden som han levde i – Ånden som seirer over synden i kjødet, slik at Kristi liv kunne bli hans liv. (2. Korinter 4,10)

Han vitner om dette da han sier: «Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus Filipperne 3,12-14.

Åpenbaring fra Gud

Paulus opplevde altså to forvandlinger i sitt liv! Den første var ved hans omvendelse, da hjertet hans ble forvandlet. Han beskrev dette som å avlegge det «gamle mennesket» og å ikle seg det «nye mennesket» – en handling som skjedde på et øyeblikk, en troshandling. Men den andre forvandlingen var en lengre prosess – helliggjørelsesprosessen. Hver dag tok han sitt kors opp for å følge Jesus.

Gud var i stand til å gi ham kraftige åpenbaringer. Hans trofaste lydighet til å leve livet som Gud åpenbarte for ham, førte til at han ble fullstendig forvandlet. På grunn av hans ydmykhet og nidkjærhet, har Gud kunnet bruke brevene han skrev som Guds ord, for å undervise og åpenbare gudsfryktens hemmeligheter til generasjoner av disipler!

Les mer her om hva det betyr hver dag å ta sitt kors opp.

Da kunne Paulus på slutten av livet si: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 8Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.» 2. Timoteus 4,7-8. Han mottok endemålet for sin tro: sjelenes frelse. (1. Peter 1,9)

Apostelen Paulus’ kraftige vitnesbyrd

Og det aller beste er at dette evangeliet om forvandling som Paulus forkynte, gjennom hans brev, men viktigst av alt, med sitt liv, er tilgjengelig for deg og for meg! La oss tro på og leve disse formaningene fra apostelen Paulus, og følge hans faste eksempel:

«Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.» Galaterne 2,19-20.

«Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» Romerne 12,2.

«Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» 2. Korinter 3,18.

Kan du forestille deg, mannen som skrev disse ordene, er den samme mannen som stormet av gårde på veien til Damaskus med en selvrettferdig innstilling, som forfulgte de troende og som var på helt feil spor! Ingen av oss kan bruke vår bakgrunn som en unnskyldning. Takk Gud for forbildet Paulus ble for oss, og for alt det han gjorde slik at vi kunne høre evangeliet og bli frelst! På slutten av våre liv vil vi også kunne si: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen», hvis vi holder ut som Paulus gjorde, slik at vi kan gripe det fordi vi selv er grepet av Kristus Jesus! (2. Timoteus 4,7; Filipperne 3,12-16)

* Apostelen Paulus blir kalt Saulus i de tidlige kapitlene i Apostlenes gjerninger. For enkelhetens skyld kaller vi ham Paulus gjennom hele artikkelen.

Kanskje er du interessert i å lese mer på vår temaside om forvandling, eller i følgende artikler:

...

...

Siterte bibelvers er hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB88/07), utgitt av Norsk Bibel.

Last ned gratis e-bøk

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.