Det andre korset: Korsfeste det gamle mennesket og kjødet med dets lidenskaper og lyster

Det andre korset er korset som Paulus skriver om i Romerne 6,6 og Efeserne 4,22.

Etter at vi har omvendt oss og vendt oss bort fra Satans makt til Gud, fra mørke til lys, og har fått tilgivelse for våre synder ved ufortjent nåde, har grunnlaget for et nytt liv blitt lagt. Da må det gamle mennesket – det gamle livet – slutte å virke. Vi må gjøre dette så snart vi omvender oss. Paulus skriver om å avlegge det gamle mennesket og å korsfeste det, og begrave det med Jesus i dåpen. (Kolosserne 2,11-12) Han skriver også om å korsfeste kjødet med dets lidenskaper og lyster. En slik beslutning eller troshandling er «beviset» på at vi tilhører Kristus. (Galaterne 5,24)

Vi har et «gammelt menneske» hvis ånd, sjel og kropp har tjent synd. Det «gamle mennesket» er enig med synden i sitt sinn, og tillater disse lyster å bli åpenbart i tanker, ord og gjerninger ved denne bevisste enigheten. (Efeserne 2,2-3) Vi må korsfeste eller avlegge dette gamle mennesket i troens ånd, noe som betyr at vi omvender oss, avlegger de gamle tankene som tjente synden, og får et nytt sinn. (Efeserne 4,22-24)

At det gamle mennesket er avlagt betyr ikke at vi ikke har synd i kjødet, eller at vi ikke blir fristet ved å dras og lokkes av vår egen lyst. (Jakob 1,14-15) Det betyr imidlertid at vi ikke lever etter dem. Dette er det nye sinnet. Vårt nye sinn tjener ikke lenger synd, men uttrykker heller et rungende «Nei!» når vi blir fristet. Dette er en kraftig troens avgjørelse, som finner sted i vårt sinn.

Med dette nye sinnelaget kan vårt kjød med dets lidenskaper og lyster bli korsfestet med ham. (Galaterne 5,24) Kjødet er den delen av vårt syndelegeme som er bevisst for oss. Vi kan naturligvis ikke korsfeste det som vi inntil dette tidspunktet ikke har forstått å være synd. Men så snart vi mottar lys om at noe er synd, må vi korsfeste det. Når disse lyster og begjær reiser seg fra vårt kjød, må de korsfestes – aldri slippes inn i våre hjerter og sinn – og lides ut til de dør. Det er en indre lidelse som oppstår fordi vi ikke gir etter for kravet fra våre egne syndige lyster og begjær. Disse lyster dør til slutt når de stadig fornektes inntil døden, slik at vi ikke lenger en gang fristes av dem.

Vårt sinn, vår bevissthet, som før var i de onde gjerninger bli underlagt Guds vilje ved tro. Vi skal regne oss som døde for synden, men levende for Gud. (Romerne 6,11) Når et menneske synder bevisst, kommer den synden fra dent gamle mennesket. Når det gamle menneske avlegges blir det derfor total seier over bevisst synd, så langt vi har lys – kroppene våre er ikke lenger syndens tjenere. «Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet.» Romerne 8,12. De onde tilbøyelighetene i vårt kjød skal ikke lenger herske over oss.

Dette korset er for alle oss som har syndet og har syndige vaner, men som har omvendt oss og har besluttet å begynne på et nytt liv.

Siterte bibelvers er hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB88/07), utgitt av Norsk Bibel.

1

Ordet om korset – Innledning

Korset nevnes mange steder i Bibelen, men mest betydelig i Paulus’ brev. Lenge før Jesus ble korsfestet på korset på Golgata, formante han oss til å ta opp vårt kors hver dag og følge ham, noe som er en betingelse for disippelskap. […]

Les mer
2

Hva er «korset»?

I Bibelen står det faktisk om tre ulike kors.

Les mer
3

Det første korset: Korset på Golgata

Dette er korset som fører til syndenes forlatelse.

Les mer
4

Det andre korset: Korsfeste det gamle mennesket og kjødet med dets lidenskaper og lyster

Hvis man ønsker å bli en disippel må denne «korsfestelsen» bli virkelighet.

Les mer
5

Det tredje korset: Ta opp vårt kors hver dag som disipler

Jesu formaning innebærer en dyp frelse. Gjennom dette korset kan hele vårt indre menneske bli forvandlet til Kristi bilde.

Les mer
6

Hva er resultatet av å ta opp vårt kors?

En strålende fremtid i kunnskapen om Kristus.

Les mer