Aksel Johan Smith – «Jeg og Faderen er ett»

Aksel Johan Smith

Aksel Johan Smith var en enkel mann med stor åndelig kraft, som viet hele sitt liv i Guds tjeneste. Hans liv står som et lysende eksempel på trofasthet, og på å få fullt utbytte i livets små og store situasjoner.

Aksel J. Smith ble født i Horten i 1910, som det fjerde barnet til Pauline og Johan Oscar Smith. Ved å få vokse opp i et kristent hjem, med særdeles gudfryktige foreldre, ble han allerede fra ung alder overbevist om kraften i evangeliet og muligheten til å leve et liv i frihet fra synden. Som ung mann brukte han mye av tiden sin på å reise rundt til menighetene i Norge og som misjonær i Skandinavia. Han fant også tid til å fullføre sin utdannelse som møbelsnekker, og i 1930 ble han innrullert som flysoldat, og avtjente verneplikt året etter. Stoltheten og nasjonalfølelsen for fedrelandet minsket aldri gjennom et langt liv.

«Skjulte Skatter»

I januar 1943 ga Johan O. Smith over ansvaret som redaktør for menighetsbladet «Skjulte Skatter» til sin sønn Aksel. Da var Aksel 33 år gammel. Det var en ubetalt stilling basert på frivillig innsats, og på den tiden måtte all korrektur og adressering gjøres for hånd. Etter at Aksel giftet seg med sin barndomsvenn Ida Olsen i 1947, delte de på arbeidet med redigering og distribuering av et opplag på først hundrevis, og siden tusenvis av eksemplarer. De sørget ikke bare for at artiklene var grammatisk feilfrie, men for at de var læremessig riktige, oppbyggelige og skrevet i den ånd som tror på seier. Aksel og Ida så aldri på sitt tidkrevende arbeid som noen tung plikt, men som et privilegium og en glede. Etter som deres fem barn vokste til, var de også til hjelp i det omfattende arbeidet. Aksel sto som ansvarlig redaktør for Skjulte Skatter i 55 år.

Omsorg for menigheten

Sammen med Sigurd Bratlie og Elias Aslaksen hadde Aksel J. Smith fra 1930-tallet ansvaret for menighetens jordiske og åndelige utvikling. Denne tjenesten bar han trofast gjennom noen av de mest urolige tidene verden har sett. Han var en mann med visjoner, og han forstod i hvilken retning det var godt for menigheten å utvikle seg.

Omsorgen for menigheten og menneskene ble en personlig hjertesak for Aksel. Han var en klok veileder, for eksempel da det var konservative røster i aktivitet omkring kvinnenes stilling i menigheten, og Aksel J. Smith fulgte i sin fars fotspor og slo klart og tydelig fast at både kvinner og menn kan tjene i menigheten, og at kvinner i like stor grad som menn kan være en ressurs for fellesskapet.

Han søkte aldri egne interesser eller forsøkte å selv bli stor og betydningsfull gjennom sin tjeneste, noe han lett kunne gjort i egenskap av å være Johan O. Smiths sønn. Men Aksel var fullstendig uinteressert i å danne en «åndelig elite». I stedet utviklet han den sjeldne evnen å kunne løfte sine medarbeidere og få dem til å yte og føle seg verdifulle.

Uforbeholden kjærlighet

Aksel J. Smiths liv var grundig basert på å ofre i det skjulte og å tjene Gud, menigheten, sin familie og samfunnet generelt. Gjennom trekvart århundres vekst, fra vekkelse tidlig i 1930-årene, gjennom vanskelige krigstider til internasjonal utbredelse på 50- og 60-tallet og fram til vekkelsen som kom på 90-tallet – Aksel J. Smith var en god, innsiktsfull og mild hyrde for menigheten hele veien.

Etter hans død i august 1998, ble det enda mer tydelig at den arven han etterlot seg, var en åpen, tilgjengelig og internasjonal menighet. Aksel J. Smith forsto hva det betydde å leve trofast her og nå.

Han var aktiv og engasjert deltakende i sitt lokalsamfunn i Horten, hvor han ofte besøkte syke og eldre. Naboer og venner fra byen kjente ham som en mann som ikke bare snakket om kristendom, men som levde det i praksis hver eneste dag.

«Jeg og Faderen er ett.»

Et grunnleggende element i Aksels liv var hans endeløse kjærlighet til alle han møtte. Han levde et liv i fullstendig trofasthet mot evangeliet om seier over synd, og sto i en slik uavbrutt indre utvikling, at da han mot slutten av sitt liv leste fra Johannes 10,30 på menighetens påskestevne i 1995, var det ingen tvil om at dette hadde blitt hans personlige vitnesbyrd: «Jeg og Faderen er ett.»

(Kilde: Bratli, Kjell Arne, «En Herrens Hyrde: Aksel J. Smith 1919-1998», Skjulte Skatters Forlag 2007)