Gå til innhold

Arven fra Johan Oscar Smith

I 1898, alene på en norsk marinebåt, omvendte Johan Oscar Smith seg til Gud. Over hundre år senere står tusenvis av mennesker i takknemlighetsgjeld for Smiths liv.
493-johan-oscar-smiths-legacy-ingress

I 1898, alene på en norsk marinebåt, omvendte Johan Oscar Smith seg til Gud. Over hundre år senere står tusenvis av mennesker i takknemlighetsgjeld for Smiths liv.

I oktober 1871, samme år som Tyskland ble ett rike og franskmennene overga seg til Prøysen, ble Johan Oscar Smith født i den rolige havnebyen Fredrikstad. Der vokste han opp i et kristent hjem, i et norsk samfunn som fortsatt hadde 34 år igjen av den svensk-norske unionen.

Etter å ha gjennomført borgerskolen, begynte unge Johan på middelskolen. Her ble hans nedarvede rettferdighetssans vekket. Lærerne på datidens skole gjorde tydelig forskjell på barn av rike og fattige foreldre. Johan kunne ikke tåle dette. Han avbrøt middelskolen etter et halvt år, og reiste til sjøs på briggen «Ørnen» bare 15 år gammel. To år senere, etter det som var to tøffe år på havet, vervet han seg til det norske sjøforsvaret, hvor han tjenestegjorde i nesten 40 år.

Smiths nye venn

I Horten 19. mai 1898, skrev Smith et brev hjem til sin familie i Fredrikstad.

Jeg kan nå fortelle, kjære foreldre og søsken, en stor nyhet, nemlig at jeg er så lykkelig, og hvorfor, jo, fordi jeg har fått Jesus til venn og bror, han er nå mitt alt. Før hadde jeg ingen steds fred, men takket være himmelens Gud så har jeg nå fred over alt.

Hvordan fikk du denne fred, vil I vel spørre. Jo, jeg har i lang tid forstått at det uten Gud ingen sann glede finnes. Så hendte det en søndag ettermiddag at jeg traff O. [red.anm.: navn forkortet] som kom inn i tjenesten samme dag som meg, og vi gikk begge i Metodistkirken. Mens vi satt der, spurte jeg om han hadde lyst til å bli med hjem og spise aftens, hvilket han gikk med på. Under samtalen hjemme ble jeg så rørt, og gråtende tok vi hverandres hender, og han bad til Gud for oss begge. Jeg kan ikke glemme hvordan jeg da følte det. Djevelen kom som vanlig naturligvis, men bønnen hadde dog sin virkning, for natten etter hadde jeg hundevakt ombord i monitoren, og inne i et lite rundt tårn bad jeg til Gud. Det så så mørkt ut, men med ett ble jeg så glad at jeg syntes neppe å røre dekket når jeg gikk. Ja, Gud alene kan gjøre oss så glade, og han være priset over alt.

Åpenbaring om Guds sannheter

Etter omvendelsen hadde Smith et sterkt ønske om å leve et personlig liv for Gud. Han kjente han hadde noe som trykket hans samvittighet som han måtte gjøre opp, men når han spurte predikanter til råds, ble han forklart at han og hans fortid var under Jesu blod. Han kunne ha fred fra alle slike tanker; man skulle jo ikke frelse seg selv. En utilfreds Johan Oscar Smith gikk på sin side ikke med på dette – han begynte å gjøre opp sine saker både for Gud og mennesker. Slik dannet han det som senere skulle vise seg å være en god grunnvoll for resten av sitt rikholdige kristenliv.

Troens lydighet. Et av de første bibelversene som ble levende for Smith var Romerne 1,5: «Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til ære for hans navn.». Smith forsto at hvis en kristen skulle få oppleve helliggjørelse, måtte han være lydig mot det Jesus har befalt.

«Kristus åpenbart i kjød». Uttrykket skapte stor debatt, og Smiths forklaring ble av mange stemplet som vranglære, men for Smith var det av største interessse hvilket syn man hadde på Jesus. Hvis han skulle etterfølge Jesus som ikke gjorde synd, var det viktig å vite om Jesus faktisk ble fristet som han. Hvis det ikke var like utfordrende for Jesus som for ham, mente han det ville være urimelig å vente at menneskene skulle kunne leve på samme måte.

Å følge sin egenvilje og å følge sitt kjød, er en og samme ting, mente Smith. Jesus hadde et kjød (egenvilje) som menneske (Matteus 26,39), men han fornektet den alltid, slik at han ikke syndet. «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd» (Hebreerne 4,15). Nettopp denne forståelsen av Jesu fornektelse i fristelsens stund ga Johan Oscar Smith tro på et liv i seier over bevisst synd også for sin egen del.

Kristus åpenbart i kjød er gudsfryktens store mysterium. «Og det må alle bekjenne – stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd …» 1. Timoteus 3,16.

Seier over bevisst synd. Smith opplevde at det ved Den Hellige Ånds kraft var mulig å seire over all bevisst synd (det som i Bibelen omtales som kjødets gjerninger), siden Jesus hadde banet en vei før oss. Når det står i Hebreerne 2,18: «For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet», betyr det at Jesus selv hadde Den Hellige Ånd og seiret ved den kraft når han ble fristet. Når vi har kommet til Jesus, kan vi også gjøre det samme.

Helliggjørelse. Johan Oscar Smith forsto at det var en vei etter at man hadde blitt omvendt, fått tilgivelse og gjort opp sine saker. Det handlet om å gå forvandlingens vei mot fullkommenhet, slik at man kunne bli lik Jesus. Den Hellige Ånd viser hva som ikke er fullkomment i Guds øyne. Fordømmer og hater man det Ånden viser en, er man i en guddommelig utvikling – helliggjørelse.

Kristus og menigheten. Menigheten er Kristi legeme, Kristus er hode, og hvert lem har sin plass på legemet. «Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer». 1. Korinter 12,27. Smith sa i sin 70-årsdag at det viktigste ved hans tjeneste hadde vært å samle de forskjellige lemmene til hodet, Kristus. 

Fra Smith begynte å motta disse åpenbaringene fra Gud, startet han å samtale med sine medmennesker. Det var maktpåliggende for han å kunne videreformidle det Gud underviste ham om. Arbeidet ga ikke umiddelbare resultater, og i datidens religiøse Norge var det flust av karismatiske og populære predikanter som fenget folk langt mer enn læren om Kristus åpenbart i kjød. Smith på sin side var hverken interessert i å slå av på sannheten for å samle mange, eller lage noen stor forestilling for å tiltrekke seg oppmerksomhet. «Gud vil gjerne ha noen til å stå for sitt åsyn; for det er nok av dem som står for folkets åsyn», skrev han til sin bror i 1909.

For å lære mer om Brunstad Christian Churchs tro og lære, les her: «Vår tro».

De første «vennene»

I et brev datert 31. mai 1933 ga Smith en kort redegjørelse for menighetens unnselige begynnelse.

Jeg gikk i metodistkirken ved den tid, men fant ikke tilstrekkelig næring. Begynte så noen småmøter med ungdom. Vi ba og leste i Bibelen. Guds Ånd arbeidet kraftig på meg at jeg skulle rense meg. Det gikk ikke så fort, men jeg tok alt som fra Gud, og han ga meg kraft. 2 år etter omvendelsen i år 1900 kom Guds Ånd over meg ombord i kanonbåten Sleipner. Skriftene ble langt mer lettforståelig enn før. Men det merkelige var at ingen av de troende jeg kjente, forsto meg. Jeg ble ensom. Men så traff jeg en her og en annen der på skip og på marineverftet. Vi kom sammen om kveldene og bad til Gud og leste i skriftene.

Det tok seks år fra Smiths omvendelse til hans første møte med en han fant gjenklang i hjertet hos.

Johan Oscar Smith sammen med Theodor Ellefsen. (venstre)
Johan Oscar Smith sammen med Theodor Ellefsen. (venstre)

 

Underkanonér Theodor Ellefsen, en stillfaren mann fra Grimstad, kom i kontakt med Smith på et møte i Indremisjonen i 1904. De samtalte sammen, og Ellefsen kom med i en krets som ønsket Smith som sin ledende predikant. De likte Smiths lære, men var ikke så opptatt av å leve slik denne læren sa. Dette var ikke Smiths interesse – han ville ikke være en prest for en samling passive tilhørere. På et møte hvor dette ble diskutert ba han alle dem som ikke ville inn i det samme livet som ham om å forlate lokalet. Ikke en sjel ble igjen – heller ikke Ellefsen, som antakeligvis ikke hadde mot til å bli sittende. Da de alle var gått, ble Smith minnet om Bibelens ord i Salomos Ordspråk 24,11: «Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet». Han gikk derfor ut for å se om det sto noen «skjelvende» utenfor. Der fant han Ellefsen gråtende. Han ønsket ikke å forlate den hjelpen til sant gudsliv som han opplevde hos Smith. Ellefsen ble dermed den første av «Smiths venner», og resten av livet delte de et fortrolig samfunn som Jesu brødre.

I den samme perioden begynte Smith å virke på sin ni år yngre bror, tannlege Aksel Smith, både ved samtaler og brev. I 1905 skrev Aksel et brev til sin bror om at han hadde blitt omvendt til Jesus – og med dette startet Smith en grundig undervisning av sin bror. Mye ble skrevet i brev, og disse er samlet i Johan Oscar Smiths etterlatte brev.

Johan Oscar Smith og Elias Aslaksen sammen med Sigurd Bratlie og Andreas Nilsen; likesinnede medarbeidere i arbeidet for evangeliet.
Johan Oscar Smith og Elias Aslaksen sammen med Sigurd Bratlie og Andreas Nilsen; likesinnede medarbeidere i arbeidet for evangeliet.

Tre år senere, i 1908, møter Smith den ekstraordinære unge kadetten Elias Aslaksen. Han var en ener innen alle sjøkrigsskolens disipliner, og hadde en lysende karriere foran seg. Likevel, når han møtte Smith og hørte de sannheter han hadde fått fra Gud, slapp han alt han hadde i hendene for å tjene Jesus. Aslaksen ble senere en av Smiths nærmeste medarbeidere, og overtok Smiths hovedansvar da han døde i 1943.

Pauline og barna

I 1901 ble Smith oppmerksom på ei ekstra gudfryktig og ærlig kvinne, Pauline Pedersen. Hun jobbet for en kjøpmann i Horten, og hadde på grunn av sin rettferdige og ærlige væremåte fått tillit til å drive en av butikkene. Samme året forlovet de seg, og november 1902 giftet de seg helt enkelt i Metodistkirken i Kristiansand. I perioden frem til 1918 fikk de seks barn.

Skjulte Skatter

Johan Oscar Smith sammen med familien.
Johan Oscar Smith sammen med familien.

 

De to brødrene Aksel og Johan Oscar Smith var aktive skribenter i kristne blader, men ettersom Smiths lære møtte større motbør, opplevde de stadig oftere at artikler kom i retur. Dette førte til tanker om et eget blad. Det trengs et «arbeidende» blad som direkte fører til gudsfrykt, mente Smith – ikke nok et «fortellende» blad som det fantes så mange av. Den 1. januar 1912, drevet av en indre trang og overbevisning, kom første nummer av Skjulte Skatter ut.

«Arbeidet mer enn de alle»

Johan Oscar Smith på Hokksund, ved siden av sønnen Aksel Johan Smith.
Johan Oscar Smith på Hokksund, ved siden av sønnen Aksel Johan Smith.

Resten av sitt liv var Smith ene og alene interessert i de to åpenbaringene: Kristus åpenbart i kjød og Kristus og menigheten. Alle han kom i kontakt med fikk se hvordan denne læren gikk hånd i hånd med livet. Alt han fikk åpenbart av Gud og hadde begynt å utføre i eget liv, det lærte han videre med stor iver. Til forskjell fra mange andre predikanter, som ofte la stor vekt på å samle mange, arbeidet han grundig med hver enkelt sjel. Han var heller interessert i noen få brødre og søstre som kom i kontakt med Kristus, enn mange tilhengere. Noen annen utvikling enn denne ville ikke Smith godta, og han ville heller være alene om sin tro hele sitt liv fremfor å slå av på sannheten.

Våren 1943 gikk det mot livets slutt for Smith. Han var svekket av sukkersyke, hadde dårlig syn, og måtte holde sengen noen dager. Natt til 1. mai gikk Johan Oscar Smith hjem til Jesus – han døde av hjerteslag mens han gikk over gulvet på rommet. Dermed gikk profetien til Ludvig, Smiths bror, i oppfyllelse. Ved sitt eget dødsleie i 1931 sa han nemlig: «Når du dør, Johan, da dør du oppreist.».

Etter hans død ga Elias Aslaksen dette vitnesbyrdet til Smith: «Aldri ellers så jeg en sådann mann. Aldri har jeg i min samtid hørt eller sett noen annen som kunne berette om en sådann mann, hverken i dette land eller i noe annet land.»

Johan Oscar Smith sammen med noen av vennene i Horten i menighetens tidlige dager.

Smiths begravelse ble den største Horten hadde sett i fortid eller datid, til tross for krigens strenge reiserestriksjoner. Det strømmet til med takknemlige sjeler, telegrammer og blomster.

«Vi har ikke blitt tilhengere av noen læresetninger, men etterfølgere av en levende tro, som bringer liv. […] Broder Smith har vært en banebryter, en kampens mann, ikke egentlig for læresetninger, men for sann kristendom, for ekte Guds liv, for rettferdighet, sannhet, kjærlighet, Guds visdom, renhet, godhet». Slik oppsummerte Aslaksen livet til Johan Oscar Smith, som fikk evighetsbetydning både for ham og for dem han ved Guds nåde vant for Kristus.

«Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» 1. Timoteus 4,16.

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

jeg-er-korsfestet-med-kristus
Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss