Guds vitnesbyrd

Guds vitnesbyrd

Det står om Enok at han ble rykket bort så han ikke skulle i døden, for han fikk det vitnesbyrdet at Gud hadde behag i ham (Hebreerne 11, 5). Vi må regne med at Elia fikk det samme vitnesbyrdet av Gud, da han fór i stormen opp til himmelen med ildvogn og ildhester (2. Kongebok 2, 11).

Var det ikke også det samme vitnesbyrd Jesus fikk både ved Jordan og på berget? «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag!» Matteus 3, 17; Matteus 17, 5. Jo, Gud stadfestet da at Jesus var tro i alle ting. Derfor hvilte Guds velbehag over ham (Lukas 2, 40). Nå er det spørsmål om hvordan vi lever. Vandrer vi verdig for Herren til behag for ham i alle ting (Kolosserne 1, 10)?

Menneskers vitnesbyrd

Det står i 1. Johannes 5, 9: «Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn.»

Når vi lever rettferdig i denne verden, så vil vi få menneskenes vitnesbyrd. Det står om tilsynsmannen at han skal ha godt vitnesbyrd av dem som er utenfor (1. Timoteus 3, 7). Derfor kreves det av en Herrens tjener at «det ytre vitnesbyrd» er i orden. Når vi så tar imot (får) dette vitnesbyrdet, så sier apostelen at Guds vitnesbyrd er større. Følgelig må vi sørge for å oppnå det største og det herligste vitnesbyrd.

Vannets vitnesbyrd og blodets vitnesbyrd

«Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus – ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten.» 1. Johannes 5, 6.

Døperen Johannes kom med vannet som var en utvendig renselse, et vitnesbyrd for menneskene. Jesus derimot kom ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. Blodet renser innvendig og er et vitnesbyrd for Gud. Det står at det skjulte er for Herren, og det åpenbare for menneskene. Dette viser hvor stort det er med blodets vitnesbyrd som gir oss vitnesbyrd av Gud. Apollos kjente bare Johannes' dåp. Derfor tok Priskilla og Akvilas ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham (Apostelenes gjerninger 18, 25–26).

Demetrius hadde godt vitnesbyrd av alle og av sannheten selv (3. Johannes 1, 12). Han hadde selvfølgelig vannets vitnesbyrd og blodets vitnesbyrd.

Åndens vitnesbyrd

Hvis vi er tro i det skjulte og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, så vil vi få blodets vitnesbyrd, og Gud gir oss sitt vitnesbyrd. Våre ord og våre gjerninger blir da salvet av Gud. Da kan vi vitne og tale i ånds og krafts bevis. Vi vil ikke føle oss sterke i oss selv, men Ånden blir i sannhet vår hjelper. Ånden vitner kraftig med og salver budskapet, så det blir til stor velsignelse. «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.» Romerne 8, 16.

Vi kan kanskje be og be om ånd og salvelse, men har vi tatt det så nøye i det skjulte liv at Gud har sitt velbehag i oss og gir oss sitt vitnesbyrd?