Gå til innhold

Hva sier Bibelen om Satan?

Hva sier Bibelen egentlig om Satan?

Satan er en fryktelig skapning. Han er frastøtende å se på, med horn, hale, høygaffel osv. Dette er det bildet av Satan vi er mest kjent med. Ser vi derimot på hva Bibelen egentlig sier om ham, ser vi hvor grunnleggende feil dette er.

Dette er faktisk en meget farlig feiltolkning. I Esekiel 28,12-19 har vi et sant bilde av Satan. «Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! … Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. … Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt…»

Dette ligner overhodet ikke det typiske bildet av Satan som mange mennesker har. Han var faktisk en salvet kjerub. Han satt i himmelen, et vesen av høyeste rang og i opphøyet stilling. Skapt av Gud, fullkommen i skjønnhet.

Satans fall

Men Satan vendte blikket bort fra sin Skaper og begynte å beundre skaperverket; seg selv. «Du ødela din visdom på grunn av din glans.» (Esekiel 28,17) Han ble stolt og opphøyet seg og herskesyke fødtes i ham. Han ønsket å sette seg selv i Guds sted. Han hvisket løgner inntil han fikk en tredjedel av himmelens hærskarer på sin side.

«Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg like Den Høyeste.» (Jesaja 14,12-15)

Problemet begynte med dette «jeg vil». Satan vendte seg fra å høre Guds stemme og begynte å søke sin egen vilje. Å sette en annen vilje over Guds vilje er det samme som å si at Guds vilje ikke er fullkommen. Da Satan sa: «Jeg vil,» begynte synden. Gud kaller seg selv ved navn og sier, «JEG ER». (2. Mosebok 3.14) Han gir ikke dette navnet til noen andre. Den som ønsker å være noe i seg selv er derfor i konflikt med Gud, og kastes ut.

«Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler. Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» (Åpenbaring 12,7-9).

Satan som denne verdens fyrste

Slik ble Satan kastet ut av himmelen, og nå må det aldri mer stilles spørsmål ved Guds absolutte godhet, visdom og kjærlighet. Det skal bevises at Guds vilje er den eneste gode og fullkomne. Derfor fikk Satan herredømme over denne jorden, og hans hensikt er å innsette seg selv som denne verdens gud. Jorden er ikke under direkte kontroll av Gud, men av Satan, som har fått praktisk talt frie hender til å gjøre som han vil. Jesus kaller Satan «denne verdens fyrste». (Johannes 12,31) Apostelen Paulus kaller ham «denne verdens gud». (2. Korinter 4,4) Dette er Guds plan for å få fram fullt bevis på syndens falskhet og bedrag. Det må bevises og heves over enhver tvil at Satans måte bare fører til død og ødeleggelse.

Mesteparten av verden er ikke klar over at de «ligger i det onde». (1. Johannes 5, 19) Satan bruker deres iboende stolthet til å få dem til å være opptatt av seg selv og sin storhet, og dette har påvirket alle aspekter av menneskeheten. Hans mål er at menneskene skal være så sikre på sine menneskelige evner at det utelukker alt behov for Gud. Han er ikke interessert i å gjøre verden ond, bare i å bringe alle under hans herredømme. Han hvisker fortsatt løgnene sine inn i hvert øre, og sår overmot og tvil, akkurat som han gjorde mens han var i himmelen.

Satans motstandere

Likevel strekker Gud ut hånden og hindrer Satan fra å utføre sine planer helt. Han sendte Jesus til å åpne opp en ny vei for menneskeheten å følge. Over hele jorden finnes mennesker som har gitt opp sin egen vilje for å følge sin Frelser, og som tror på Guds fullkomne vilje. Sammen danner disse trofaste sjeler Guds menighet. Denne gruppen er tornen i Satans øye. Han arbeider for å innføre tvil, stolthet, splittelser, eller hva han kan for å vende menneskers hjerter fra Gud.

«Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.» (1. Peter 5,8). Han søker desperat; han vil ha full kontroll over denne jorden, og han angriper hvor han kan for å realisere sin plan. Men for alle dem med et hjerte for Gud er det mulig å motstå djevelen.

«For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! … Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.» (Efeserne 6, 10-17)

På grunn av denne kraften som er tilgjengelig finnes det mennesker over hele jorden som står mot Satans bedrag, som seirer over synden, og skinner som et lys i denne mørke og onde verden. Disse er de som ved sin trofasthet viser at Guds vei er fullkommen, mens resten av menneskeheten beviser at Satans vei, denne stolte «Jeg vil», bare fører til ødeleggelse. Når denne jorden er borte, er det Guds vilje som består for all evighet. Satan, den store forføreren, kastes til slutt i ildsjøen for evig og alltid. (Åpenbaringen 20,10)

 

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Jeg er korsfestet med Kristus

Dette heftet er basert på det som Paulus skriver i Galaterne 2,19-20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Her forklarer Elias Aslaksen hva dette betyr, og hvordan leseren kan ha samme vitnesbyrd som Paulus i sitt eget liv.

Følg oss