7 måter å seire over synd på, likesom Jesus seiret

Bibelen sier klart og tydelig at vi som kristne skal leve et seirende liv i vår kamp mot synden. Og denne seieren er ikke «med nød og neppe»; vi skal vinne «mer enn seier», (Romerne 8,37) og Gud lar oss alltid vinne seier! (2. Korinter 2,14)

Likevel, selv om jeg ønsker å leve et liv som behager Gud, kan det være ganske skremmende å møte reaksjonene som kommer fra min natur til hendelser og situasjoner i hverdagen. Jeg tenker, sier og gjør ting som ikke er etter Guds vilje. Paulus beskriver det veldig bra i Romerne 7,18-19: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Det kan se ut til at denne synden iboende i mitt kjød bare er for sterk til å motstå. Så hvordan kan jeg overvinne det?

1. «Likesom jeg har seiret»

Jesus sier noe utrolig i Åpenbaringen 3,21: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone.» Disse ordene er så fantastiske at de nesten kan være vanskelig å forstå! Alle kristne tror at vi ved Jesu offer kan få tilgivelse og bli forsonet med Gud. Men her sier Jesus at jeg kan også seire likesom han har seiret! Dette betyr at det må være mye mer i det enn syndenes forlatelse.

Så for å finne ut hvordan jeg kan seire over synd må jeg se på Jesus, min forløper og store forbilde, og se hvordan han gjorde det.

2. «La ikke min vilje skje, bare din»

Da Jesus kom til verden, erklærte han: «Gud, du har gitt meg et legeme, og jeg har kommet for å gjøre din vilje.» (Hebreerne 10,5-7) På samme måte, da han sto overfor enorme prøvelser på slutten av sitt liv, sa han: «Men la ikke min vilje skje, bare din.» Lukas 22,42.

«Min vilje» er et annet ord for synden i kjødet som vi alle har arvet. Det dekker en myriade av områder, inkludert stolthet, utålmodighet, egoisme, urettferdighet, irritasjon, latskap, forfengelighet, klage, seksuell urenhet, vantro, motløshet, misunnelse, grådighet, utakknemlighet osv. Som et menneske hadde Jesus også denne egenviljen, og ble fristet, men hans faste beslutning fra starten var: «Ikke min vilje skje, bare din!» For at jeg skal seire som han seiret, må jeg ta den samme beslutningen og trofast holde fast ved det, uansett hva som skjer eller hva jeg føler.

3. Fornedre meg selv

«La dette sinn være i dere, som … da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.» Filipperne 2,5-8. Jesus var i himmelen med Gud, men han ble frivillig et menneske for vår skyld. Man ville ha trodd at dette var den ultimate ydmykhetshandlingen. Men det er skrevet at det var som et menneske at han fornedret seg selv, og var lydig. Dette var fordi han som menneske hadde en egenvilje som ikke var i samsvar med Faderens. I situasjoner i hverdagen da han ble fristet til utålmodighet, irritasjon, misunnelse, motløshet osv. viste Faderen ham at hans reaksjon aldri var på grunn av de andre eller omstendighetene, men alltid fra tilbøyeligheten til synd i Jesu eget kjød. For å seire måtte Jesus fornedre seg selv. Han måtte ta opp en kamp mot synden, og gjennomføre sitt løfte: «La ikke min vilje skje, bare din!»

Ydmykhet er Jesu sinn, og må også være min holdning som hans disippel.

4. Be med sterkt skrik og tårer

«Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.» Hebreerne 5,7-8. Jesus var virkelig et menneske som oss. Gud ga ham ikke noen spesielle privilegier og gjorde ikke veien lettere for ham, fordi da ville hele frelsesverket ha blitt ødelagt og vært verdiløst. Jesus kjempet en desperat kamp mot synden i sitt kjød, og trengte hjelp. Hans «sterke skrik og tårer» ble bønnhørt fordi de var ekte, et resultat av at han bare ville tjene Gud.

Gud lærte ham lydighet, og ga ham styrken og besluttsomheten han trengte for å fornekte seg selv, hver eneste gang. Hvor desperat er jeg til å vinne seier? Hvor sterke er mine rop til Gud? Hvor villig er jeg til å være lydig? Vil jeg bli frelst fra døden? For å seire som han seiret må jeg følge Jesus i alt, også i hvordan jeg ber til Gud om hjelp. I min situasjon kan lystene i mitt kjød og presset utenfra reise seg foran meg som et enormt fjell. Kampen kan virke overveldende. Men jeg er ikke alene.

5. Nåde til hjelp i rette tid

Jesus vet hvordan det er å være menneske. «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.» Hebreerne 4,15. Før han forlot jorden, lovte Jesus sine disipler at han ville sende dem Den Hellige Ånd, talsmannen, som vil føre dem til sannheten. (Johannes 14,16-17, 26; Johannes 15,26)

«La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» Hebreerne 4,16. «Rette tid» er når jeg blir fristet, når jeg ser og føler synden i mitt kjød, når jeg sliter med å holde meg ren og ikke å synde. Hvis jeg ber om hjelp som Jesus gjorde, med ydmykhet og sterke skrik og tårer, desperat etter å vinne seier og bli frelst fra døden, så vil jeg få hjelp.

Den Hellige Ånd skal komme og vise meg veien å gå. Og veien er alltid: «Lid i kjødet, som Jesus gjorde!» Hvis jeg er ydmyk og villig til å adlyde, vil han gi meg styrken og standhaftigheten jeg trenger til å holde ut i min kamp. Han gir meg lys og forståelse for å se hvor avskyelig synden er, og hvor stor mitt himmelske kall er. Han gir meg Guds ord til hjelp, som en veiledning og et våpen.

6. Bruke Ordet som et våpen

Guds ord er et sverd. (Efeserne 6,17; Hebreerne 4,12) Det er den absolutte sannhet, og et kraftig våpen mot Satans og syndens svik. Da Jesus ble fristet av djevelen, svarte han alltid med, «Det står skrevet …!» (Matteus 4,1-11) Men Jesus siterte ikke bare Ordet; han hadde myndighet da han brukte Guds ord, fordi han også levde i henhold til det. I Johannes 1,14 leser vi de forbløffende ord at «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» Jesus kan beskrives som Ordet personifisert. Hele hans liv var en oppfyllelse av Guds ord, og dermed Guds vilje.

Når jeg leser Bibelen, fyller jeg meg selv med Guds visdom. Det er våpenet han har gitt meg; ord å bruke mot Satans bedrag som Jesus gjorde, ord som viser meg hva jeg skal gjøre, trøstende ord. Jeg må gjøre nøyaktig det jeg leser. Da svinger jeg Åndens sverd, som er Guds ord. Jeg avslører Satans løgn og bedrag helt, og seirer over alle syndige tilbøyeligheter i mitt kjød. Å leve etter disse ordene gjør meg uovervinnelig.

7. Lide i kjødet, ferdig med synden

«Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet.» 1. Peter 4,1-2. Denne lidelsen var ikke den fysiske lidelsen på korset på Golgata. Det var lidelsen på korset som han brukte daglig, da han sa «Nei» til sin egen vilje, synden i sitt kjød, selv når den bombarderte ham ustanselig med sine krav og svikefulle tiltrekning. Synden i hans natur hadde fått sin dødsdom da han sa «La din vilje skje, Gud», og denne dommen ble utført da lystene ble avdekket i prøvelsens stund.

Som en disippel som følger Jesus må jeg hate mitt eget liv, fornekte meg selv og ta mitt kors opp. (Lukas 9,23, Lukas 14,26) Det koster noe. Det koster min vilje. Det koster livet mitt. Jeg må be og gråte, og mine lyster må føle smerten som kommer av at de fornektes. På det «daglige korset» lider de og dør. Da blir jeg ferdig med synden.

Dette er veien som Mesteren gikk. Hvis jeg følger ham, skal jeg ende opp der han er!

«Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone.» Åpenbaringen 3,21.