Gå til innhold

Kjemper du bevisst mot synden?

Forskjellen mellom det å ikke prøve å synde og å prøve ikke å synde er å være oppmerksom på hva som skjer i livet mitt.

For ikke så lenge siden hørte jeg noen bruke et uttrykk, og det gjorde virkelig inntrykk på meg. De nevnte «å ta opp en bevisst kamp» med hensyn til synden. Det fikk meg til å tenke. Hva betyr det for meg personlig å ta opp en bevisst kamp mot synden?

Jeg kan lett miste oversikten hvis jeg ikke er oppmerksom. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer jeg innser at det samme kan sies om mitt åndelige liv. Når jeg for eksempel ikke fokuserer på å prøve å være ren, kan urenhet lett snike seg inn uten at jeg legger merke til det. Eller hvis jeg ikke fokuserer på bare å ha gode tanker om mennesker og ikke dømme dem, så kan jeg lett nesten ubevisst begynne å dømme dem. Synder som dette er en del av min menneskelige natur og kan snike seg inn i mitt sinn om jeg ikke er våken. Her skjønner jeg at det virkelig er en forskjell mellom ikke å prøve å gjøre noe, og aktivt å prøve ikke å gjøre noe. Det er én ting å gå gjennom livet og vite at jeg ikke prøver å synde med vilje. Men bevisst å prøve ikke å synde er noe helt annet. Det er her man inngår en bevisst kamp mot synden. Jeg må ha denne bevisste, aktive, bestemte kampen fremst i tankene mine. Jeg trenger å våkne opp hver morgen med en fast beslutning om at i dag skal jeg ikke synde. I dag skal jeg kjempe heller enn å synde; jeg skal være på vakt.

Fokus på mine sjanser

Jeg innser at dette er noe som jeg faktisk må kjempe for. Jeg må ta denne kampen på alvor. Hver gang jeg blir fristet til å synde bestemmer jeg hvor jeg skal bruke min evighet. Det kan ikke være mer alvorlig. Hvis jeg ikke er nøye med alltid bevisst å ha nød over meg selv – en lengsel etter å forvandles – så kan jeg lett komme ut av denne nøden. Plutselig er det ikke så viktig for meg å få seier, eller det spiller ingen rolle om jeg er litt utålmodig eller litt uren. Nei, for meg har det blitt viktig at jeg virkelig fokuserer på min frelse. Det er grunnen til at jeg er på jorden; grunnen til at jeg ble kalt fra før jordens grunnvoll ble lagt. «Arbeid på deres frelse med frykt og beven.» Filipperne 2,12. Gjør jeg det? Er det min største interesse?

For eksempel, å være mer tålmodig er noe jeg har jobbet med i det siste. Jeg ber om tålmodighet, så når det dukker opp situasjoner som prøver min tålmodighet, fokuserer jeg da virkelig på å være mer tålmodig, slik at jeg kan få del i mer av Kristi dyder? Når jeg ber om å elske mennesker mer, bruker jeg da min tid på å tenke gode tanker om dem, slik at jeg utvikler en større kjærlighet? Når jeg fokuserer på det har jeg ikke engang tid til å dømme eller å ha negative tanker.

Jeg er 21 år gammel, og når jeg ser tilbake kan jeg se at min tålmodighet har vokst siden jeg var 20. Og hvis min tålmodighet ikke hadde vokst, hadde det ikke da vært fordi jeg ikke hadde tatt de situasjoner hvor min tålmodighet ble prøvd på riktig måte? Det er sikkert at jeg har hatt muligheter til å vokse i tålmodighet, men hvis jeg ikke hadde sett dem for hva de var, hadde min tålmodighet ikke økt. Og hver dag på jobb eller skole er det urenhet rundt meg, men kan jeg holde meg ren på tross av hva som skjer rundt meg? Til dette trenger jeg å være årvåken og på vakt.

«Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.» 1. Peter 5,8.

Hvis min fiende søker med slik intensitet og interesse, skal jeg da ikke fly enda mer intenst fra synden som han ønsker å vikle meg inn i, og aktivt jage etter frelse og helliggjørelse i stedet?

«Fly fra ungdommens lyster! Og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» 2. Timoteus 2,22.

Ta opp denne kampen

Nå som jeg har forpliktet meg til å kjempe denne bevisste kampen, er jeg virkelig nødt til å følge det opp. Det er lett for meg å tro at jeg har oppnådd noe bare fordi jeg har bestemt meg for å gjøre det, men det er ikke slik det fungerer. Ja, jeg har tatt en avgjørelse, men nå må jeg lage en slagplan og gjennomføre det. Det står om Jesus at han ble hørt for sin gudsfrykt. (Hebreerne 5,7) Han fryktet virkelig å synde mot Gud fordi han kjente syndens ødeleggende kraft. Han hadde sett synden ødelegge livene til folk helt fra tidens begynnelse. Han er vår største eksempel på nidkjærhet, og jeg kan drikke av hans nidkjære ånd ved å lese i Bibelen og å fylle mitt sinn med den ånd som han hadde. Dette sinnet som heller vil hogge av en hånd enn å synde. (Matteus 5,30) Et væpnet sinn som er villig til å lide i kjødet, slik at jeg kan bli ferdig med synden. (1. Peter 4,1) Dette sinnet gleder seg til kampene som kommer, fordi jeg vet at seieren er sikker.

Synden må opphøre. Jeg må være ekstremt våken hvis jeg ikke vil at muligheter til å bli frelst fra synden passerer ubemerket. Det må dreie seg om liv eller død for meg. «… og bli stående etter å ha overvunnet alt.» Efeserne 6,13. Selv om mine muligheter akkurat nå synes å være endeløse, kommer de en dag til å ta slutt. Da har jeg ikke lenger flere muligheter til frelse. Så jeg må bruke dem i dag! Min frelse må være av største betydning i livet mitt. Og for meg selv kan jeg si at det virkelig er slik.

Kjernen

Hva er de revolusjonære, frigjørende kjernelæredommene til Jesus Kristus og apostlene? Hvordan kan de brukes i praksis i hverdagslivet?

Last ned gratis e-bok

Kristus åpenbaret i kjød

For vår skyld bar Jesus vår synd i sitt kjød, forat all synd skulle bli fordømt der. Han ville gjøre det, og at han gjorde det! Betydningen av dette for oss kan ikke måles. Les mer her om hva dette betyr for alle som virkelig tror på Kristus Jesus som Guds Sønn og Menneskesønnen.

Følg oss