«[…] som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige.» Romerne 3, 10–12.

«Alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud.» Romerne 3, 19.

Så totalt fordervet er vi mennesker. Det nytter ikke å lappe på eller forbedre dette gamle menneske. Det er og forblir skyldig for Guds dom.

«Men nå er Guds rettferdighet […] blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus.» Romerne 3, 21–22.

Vi blir rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger (Romerne 3, 28). Ved tro på Jesus Kristus får vi tilgivelse for våre synder.

Det finnes ikke tro – uten gjerninger i dypere forstand. Om det ikke er mine gjerninger, så må det nødvendigvis være en annens gjerninger. Og i dette tilfelle er det ikke mine gjerninger, men Jesu Kristi fullbrakte verk og hans forsonings død på Golgata, som gir meg syndenes forlatelse. For han døde for min og all verdens synd, og det tror jeg, og det blir meg til rettferdighet.

Denne frelse kalles i Skriften for å bli rettferdiggjort ved hans blod. Den heter også: Å bli forlikt med Gud (Romerne 5, 9 –10).

Den videre frelse ved Jesu Kristi liv

Frelse ved troens gjerninger

Vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, da fikk vi tilgivelse for våre synder. Hvor mye mer skal vi da ikke bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt (Romerne 5, 10).

Kjære sjel, du som har fått din synd tilgitt, les dette skriftsted nøye opp igjen og om igjen, og se da til å skjønne hva du leser; for det står i direkte rekkefølge med rettferdiggjørelse ved tro uten gjerninger. Nå kommer frelsen ved troens gjerninger, idet Gud virker i oss å ville og virke (Filipperne 2, 13). Frelsen ved Jesu liv vil si, at Jesus lever og virker i oss ved sin gode Hellige Ånd, som tar av ham og meddeler oss. Den gang, da vi var syndere og døde i overtredelser, kunne vi ikke motta Ånden til veiledning; for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke (Johannes 14, 17). Men nå vil Jesu liv ved Ånden virke lydighet i oss til å holde den lov som er skrevet i vårt hjerte og sinn. Dette blir ikke lovgjerninger, men troens gjerninger. Når vi nå drives av Guds Ånd, så vil lovens krav bli fullbrakt i oss. Det kjød som forsøkte forgjeves å holde loven, blir korsfestet med Kristus på forbannelsens tre, og ved troens lov seirer jeg over syndens og dødens lov (Romerne 8, 1–2). Når jeg fristes til synd […], så sier jeg «nei» ved tro i Den Hellige Ånds kraft, og da seirer jeg. På den måte vil syndens lov og dødens lov bli beseiret.

Der er ingen fordømmelse for meg; for jeg beholder min trosstilling i Kristus Jesus. Det var på samme måte Mesteren selv seiret; for også han led idet han ble fristet (Hebreerne 2, 18). Men denne lidelse er ikke en samvittighets lidelse, men en lidelse i kjødet, fordi dette ikke får sin vilje frem. En slik lidelse har vi bare godt av. Denne lidelse kalles Jesu Kristi lidelse (Filipperne 3, 10); for også Jesus led når han fornektet seg selv (se Johannes 5, 30; Johannes 6, 38; Johannes 7, 17–18; Hebreerne 9, 13–14; 1. Peter 4, 1).

Frelse og samfunn ved å vandre i lyset

Syndenes forlatelse setter oss i stand til å vandre på veien, når vi ved siden derav blir fylt med Den Hellige Ånds kraft. For Jesus er Veien. Syndsforlatelsen er ikke noen vei. Men når vi vandrer i tro etter å ha fått tilgivelse for våre synder, da går vi på en vei. Dette blir oss til frelse ved hans liv.

Derfor heter det også: «Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1. Johannes 1, 7.

Legg merke til at den som vandrer i lyset, han synder ikke; for det er ute i mørket man synder. Når vi derfor renses fra all synd ved å vandre i lyset, da er det ikke gjorte synder, men indre; syndelegemet blir gjort til intet. I lyset er livet, og vi blir frelst ved hans liv.

Vi får heller ikke samfunn med hverandre kun ved syndenes forlatelse, det kan enhver forvisse seg om; men ved å vandre i lyset likesom han er i lyset, får vi samfunn med hverandre.

Dette er ganske enkelt og klart og lett å forstå, men man vil ikke forstå, fordi man elsker mørket mer enn lyset og sine lyster høyere enn Gud.

«Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig.» Jakob 2, 20. Det er kun uforstandige mennesker som holder ved i synden etter å være forlikt med Gud ved hans Sønns død.

Også Judas minner om at Herren, etter at han hadde frelst folket ut fra Egypt, siden ødela dem som ikke trodde. Og de engler som ikke tok vare på sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i evige lenker under mørket til dommen på den store dag (Judas 1, 5–6).

Dette er skrevet oss til forbilde.