AktivKristendom av Brunstad Christian Church utforsker hvordan Guds ord utfordrer oss og gjør oss i stand til å leve 100 % etter hans vilje, så vi ikke lenger trenger å falle i synd, men kan komme til et liv i seier.
AktivKristendom av Brunstad Christian Church utforsker hvordan Guds ord utfordrer oss og gjør oss i stand til å leve 100 % etter hans vilje, så vi ikke lenger trenger å falle i synd, men kan komme til et liv i seier.
Vi tror på Guds ord, og det har gitt oss vår profil. Når skriften så entydig taler om at det normale kristenliv burde være et liv i seier over synden, så tror vi det! Ved Den Hellige Ånds kraft er dette fullt mulig. Hør bare hva Paulus skriver til romerne: «For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!» Romerne 6,14-15.
Det er altså fullt mulig å komme til et seirende liv – det er absolutt ikke nødvendig å leve i synd! Vi kan bli sanne Jesu Kristi disipler som har oppfylt betingelsene han har satt, og nå følger ham på den nye og levende vei til evig liv. Er dette sant? Tusener i blant oss ville svare et rungende: JA! – ikke bare som en tro, men som en personlig erfaring ved Den Hellige Ånds hjelp.
Vi tror på den allmektige Gud, på hans Sønn Jesus Kristus og på Den Hellige Ånd. Vi tror at Bibelen er Guds ord, og den er vårt eneste trosfundament. Syndenes forlatelse, dåp og nattverd (brødsbrytelse) er fundamentale elementer i vår tro. I følge Guds ord skal vi «bære frukter som er omvendelsen verdig» etter at vi har mottatt syndenes forlatelse. (Matteus 3,8; Apostlenes gjerninger 26,20)
Vi tror at Jesus Kristus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd og født av Jomfru Maria, og at han oppstod den tredje dagen etter korsfestelsen, slik Bibelen forteller det. Bibelen lærer oss også at Jesus Kristus var et menneske som oss, «han som etter kjødet er kommet av Davids ætt». (Romerne 1,3)
I Hebreerne 4,15 står det: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.» Å forstå at Jesus fornektet synd da han ble fristet gir oss tro på full seier over synden i våre egne liv.
Vi tror at Jesus ble fristet som oss og at han aldri syndet, men seiret i alle fristelsene ved hjelp av Den Hellige Ånd. (Hebreerne 4,15-16) Derfor tror vi også at når vi blir fristet til det vi vet er imot Guds gode vilje, får vi kraft til å fornekte oss selv og seire. (Romerne 6,1-2) Vi tror på seier over all bevisst synd, et liv i åndelig vekst, og utvikling i det som er godt slik som Bibelen sier det.
Bibelen forteller oss at det er en vei å gå som disipler i Jesu fotspor, etter at vi er omvendt og har mottatt syndenes forlatelse. Dette er veien i lydighet mot den Hellige Ånd, som fører til forvandling og guddommelig natur. (2. Peter 1,4) Denne indre forvandlingen er det som Bibelen kaller helliggjørelse.
Vi tror at det åndelige samfunnet som vokser fram mellom de som lever i tråd med lyset og veiledningen fra Guds ord, er menigheten, som også kalles Kristi legeme. Alle som lever «korsfestet med Kristus», tilhører ham og er en del av dette legemet – uavhengig av tid og sted, kultur og tradisjon. (1. Korinter 12,27: Efeserne 4,15-16)
Vi praktiserer den troendes dåp, altså voksendåp. Dåpen er «en god samvittighets pakt med Gud». 1. Peter 3,21.
Dåpen fjerner altså ikke synden, men ved å la seg døpe vitner man for Gud og mennesker at man vil leve et nytt liv. Man inngår en pakt, en avtale, med Gud om at man heretter ikke lenger skal leve etter sin egenvilje, men leve for ham og gjøre hans vilje.
Nattverden er et selvransakende samvær hvor vi minnes det store frelsesverket Jesus gjorde for oss, og det verket han vil gjøre i oss.
Nattverden, eller brødsbrytelsen, er en bekjennelse. Vi bekjenner at vi i våre daglige liv er delaktige i den samme døden som Jesus; døden over synden som bor i vår natur. Ved å dele ett brød vitner vi om at vi alle er lemmer på ett og samme legeme.
«Herren Jesus … tok et brød, takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg! For så ofte dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.» 1. Korinter 11,23-26.
«Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.» 1. Korinter 10,16-17.
Johan Oscar Smith ble født i 1871 og regnes som grunnlegger av Brunstad Christian Church. Mens han gransket Bibelen ble det klart for ham at de første kristne var grepet av en kjærlighet til Kristus og en tro på et liv i forvandling. Dette inspirerte Johan Oscar Smith slik at han da, to tusen år etter Jesu død, fant tilbake til den samme troen som var i begynnelsen.
Fra Smith begynte å motta disse åpenbaringene fra Gud, startet han å samtale med sine medmennesker. Det var maktpåliggende for han å kunne videreformidle det Gud underviste ham om. Arbeidet ga ikke umiddelbare resultater, og i datidens religiøse Norge var det flust av karismatiske og populære predikanter som fenget folk langt mer enn læren om Kristus åpenbart i kjød. Smith på sin side var hverken interessert i å slå av på sannheten for å samle mange, eller lage noen stor forestilling for å tiltrekke seg oppmerksomhet. «Gud vil gjerne ha noen til å stå for sitt åsyn; for det er nok av dem som står for folkets åsyn», skrev han til sin bror i 1909.
Innen 1910 var venneflokken vokst med 50-60 personer, spredt rundt omkring på Øst- og Sørlandet, og de samlet seg og begynte sin egen møtevirksomhet. Dette var begynnelsen på Brunstad Christian Church. Menighetens virksomhet startet i Horten, som på den tiden var hovedbase for Marinen. Mange av Johan O. Smiths første trosfeller var derfor marinefolk. Spesielt under første verdenskrig seilte mange av disse nøytralitetsvakt langs den langstrakte norskekysten, og fikk dermed anledning til å snakke med folk om sin tro der de kom i land. På den måten slo Smiths lære rot på flere steder langes Norges kyst. I dag finnes det lokalmenigheter på om lag 20 steder over hele Norge.
Allerede i 1930-årene fikk menigheten fotfeste i Danmark og Sverige, og fra 1950-tallet spredte budskapet seg også til de fleste landene i Europa. Siden midten av 1960-årene har det vært voksende virksomhet i Canada og USA.
Menigheten kom til Sør-Amerika, Asia og Australia på 1970-tallet, og til mange land i Afrika på 1980-tallet.
Allerede i 1970-årene hadde menigheten god kontakt med undergrunnskirken i mange øst-europeiske land, men omstendighetene gjorde misjonsreiser hit vanskelige. Men etter kommunismens fall har misjonsarbeidet i Øst-Europa virkelig skutt fart og menigheten har fått solid feste i mange land i dette området.
Menigheten har i dag virksomhet i mer enn 65 land i alle verdensdeler.
«Jeg har ikke samlet til meg selv, men til Kristus som er hode for menigheten.» Dette sa Johan O. Smith i sin 70-årsdag, og det kan stå som noe av det som er spesielt ved menigheten. Smith forsto tidlig at tilhørighet til religiøse partier ikke har noen betydning for å bli frelst. Med basis i Bibelen forkynte derfor Smith at menigheten er Kristi legeme, der alle lemmene selv må ha kontakt med hodet – Jesus Kristus – for å bli frelst. Og når hver enkelt har kontakt med hodet har de også fellesskap – samfunn – med hverandre. Våre ledere har opp igjennom årene altså ikke forsøkt å bygge noe rundt seg selv, men Gud har gitt menigheten vekst og framgang.