Se etter dette på den onde dag

Har du noen gang hatt en av de dagene da alt så ut til å gå galt? Det har jeg, og jeg tok meg selv i å tenke at jeg var glad den endelig var over. Men så kom jeg på dette verset: «Velsignet er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matteus 5,8)

Jeg stoppet opp for å tenke ­– hva «så» jeg i dag? Så jeg Gud i forholdene mine? Så jeg hvordan hans hånd ledet hvert forhold for min frelses skyld? Eller så jeg kun hvordan forholdene ikke passet meg, eller gjorde livet mitt «vanskelig»?

Fugleunger lengter etter å sveve over tretoppene, men når fuglemor dytter dem ut av redet forstår de kanskje ikke at nettopp dette ønsket blir oppfylt. Fuglemor dytter fugleungene ut av redet slik at de små fuglene kan få strekke ut vingene og lære å fly. Men hva med meg? Jeg ber om tålmodighet, og godhet uten begrensninger, men når Gud sender forhold som «dytter meg ut av redet mitt», ser jeg dem da som anledninger hvor ønsket mitt kan bli til virkelighet? Bruker jeg dem som anledninger til å bli fri fra frustrasjon og utålmodighet og krav slik at hans dyder kan ta form i livet mitt? Eller ser jeg bare forholdene som at de går «mot meg»?

Jeg tenkte tilbake på dagen min: Da jeg kom på jobb fant jeg ut at vi var underbemannet, og jeg fikk flere oppgaver enn jeg synes var rimelig. Så jeg da anledningen min til å bli ferdig med klaging og krav, eller smilte jeg bare, prøvde å bære det og håpet at jeg skulle overleve dagen? Når noen kjørte forbi meg i trafikken, så jeg det som at Gud rakte meg en anledning til å bli frelst fra irritasjon og bli mer tålmodig? Holdt jeg hjertet mitt rent?

Jeg er så kortsiktig av natur, og det ligger så lett for meg å bare se den fysiske situasjonen i stedet for å se Guds evighetshensikt med den. Det står tydelig skrevet i Bibelen «…at alle ting samvirker til det gode» (Romerne 8, 28), og at «alt dette skjer for deres skyld» (2. Korintierne 4, 15). Hvis jeg tror på dette kan jeg, i de daglige forholdene mine hvor ingen andre ser meg, holde hjertet rent istedet for å gi etter for klaging eller fortvilelse. Jeg vil være i stand til å se Gud midt i dette og bli frelst fra min syndige natur så jeg blir mer og mer lik ham.

«Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgangen Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig.» (Jakob 5, 11). Formålet med de «vanskelige» forholdene mine er å vise meg hva som fremdeles ligger i naturen min og som gjør meg ulykkelig. Så, ved å gi det i døden, kan jeg komme til et lykkelig liv i dyder, glede, takknemlighet og fred. Jeg kan se Gud. Dette er «den utgangen Herren gav».

«Velsignet er de rene av hjertet, for de skal se Gud» Matteus 5, 8.