5 ting nesten ingen vet at IKKE står i Bibelen

Visste du at disse vanlige ord og ideer ikke finnes i Bibelen?

«Jesus godtar handlingene til syndere og tollere»

Dette er et utsagn som ofte slenges ut av folk som et bibelsk sitat, men det er faktisk en forvrengning av hva Bibelen sier.

«Og det skjedde ved måltidet i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans. Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere?» Matteus 9,10-11.

Men bare fordi Jesus spiste middag med disse menneskene betyr det ikke at han godtar deres handlinger. Historien fortsetter i vers 12-13.

«Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.»

Jesus satt sammen med syndere og tollere for å kalle dem til omvendelse, ikke for at han så gjennom fingrene på deres handlinger. Han elsket dem, ja, men han fant ikke på unnskyldninger for deres synd. Han elsket dem faktisk altfor høyt til å tillate dem å fortsette i sin synd.

Istedet for å ha en passiv holdning til synd var hele Jesu livsverk å få mennesker til å omvende seg til Gud!

«Alle er syndere»

Dette er et sitat som er veldig nær å være bibelsk.

I Romerne 3,23 står det at «alle har syndet og mangler Guds herlighet». Så hva er forskjellen mellom «alle har syndet» og «alle er syndere»? Det ligger i tidsbøyingen. «Alle har syndet» er et sant utsagn. Det står også skrevet i 1. Johannes 1,8 at «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.»

Men det er her de fleste blir forvirret.

Bare fordi jeg har syndet før, bare fordi jeg har synd som bor i kroppen min, betyr ikke at jeg må fortsette å begå synd. Det betyr ikke at jeg må være en synder. Bibelen inneholder faktisk mange vers som sier at vi skal slutte å gjøre det som vi vet er synd.

«Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle mennesket med dets gjerninger, og har ikledd dere det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde.» Kolosserne 3,8-10.

Jo, det «gamle mennesket» som nevnes her var en synder. Alle har syndet. Men det nye mennesket har avlagt sine synder. I 1. Peter 1,15 står det til og med: «Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd.»

Så det står ikke en eneste gang i Bibelen at vi må forbli som syndere, men den formaner oss kraftig til å bli hellig i samme grad som han som kalte oss.

«Å tro på Jesus er alt som trengs for å komme til himmelen»

Egentlig er dette uttrykket bibelsk. Bibelen kan ikke si det klarere når det gjelder dette. Problemet er når folk misforstår hva det egentlig betyr å «tro på Jesus».

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Johannes 3,16.

Det er ikke nok at man tror at det var en mann ved navn Jesus som var Guds Sønn, og at han ønsker å frelse deg. Men hvis du tror på Jesus, den virkelige Jesus, slik han er beskrevet i Bibelen, så må du også tro på alt han har sagt og gjort.

«Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller men som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» 1 Kor 6,9-10.

Man kan se hvordan folk kan bli forvirret. Først kan det synes som om det er nok bare å tro på Jesus for å få evig liv, for så å lese i Korinterbrevet at de som gjør urett ikke skal arve Guds rike.

Men hvis du virkelig tror på Jesus, og hver eneste ting som er skrevet om ham, så ville du ikke være urettferdig. Du ville gjøre alt for å holde deg borte fra å synde.

Det er akkurat som vi leser i Jakob 2,17. «Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.» Tro kan ikke skilles fra gjerninger. Hvis du virkelig tror på Jesus, så vil din tro produsere gode gjerninger. Og hvis livet ditt ikke viser gode gjerninger, er troen din død og du tror egentlig ikke på den Jesus som det skrives om.

Så det er ikke nok å tro at det en gang var noen ved navn Jesus, men for å få evig liv må du tro på Jesus som det skrives om ham. Og tro på Jesus betyr handling.

Les mer om å bli frelst av nåde eller gjerninger her.

«Alt virker til det gode til slutt»

Dette er noe som ofte sies til mennesker som opplever lidelser av ulike slag. Eller når ting ikke går slik man vil i det hele tatt. Man kan gi denne lille trøsten om at når lidelsene er forbi vil Gud gjøre det slik at livet virker til det gode igjen.

Problemet er at det ikke står skrevet i Bibelen. Tvert imot er det en ganske farlig måte å tenke på. Selve sitatet kommer fra Romerne 8,28: «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.»

Det står at alle ting samvirker til gode. På et tidspunkt har noen lagt til ordene «til slutt» og endret hele betydningen. I stedet for å være en kraftig formaning til å være takknemlig for alt, selv det som synes å være dårlig, har det nå blitt en patetisk liten klapp på skulderen om at det nok blir bedre snart.

Men når vi tror på at «alle ting samvirker til gode», da tror vi at selv det som vi synes er dårlig faktisk er bra. Det kan oppsummeres med disse versene fra 1. Peter 1,6-7: «Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser. Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.» Se også Romerne 5,3-5.

For en fantastisk ting å tenke på, at selv våre prøvelsene samvirker til det gode for oss, mens de foregår. Ved å oppleve lidelser på jorden kan vi se at synden som bor i oss prøver å stige til overflaten og komme ut. Da kan all utakknemlighet, bitterhet, hat, osv. som bor i oss dødes. (Kolosserne 3,5) Vi kunne ikke ha dødet noe hvis vi ikke visste at det fantes. Prøvelser fører oss til forvandling.

«Vær alltid takknemlig for noe»

Dette er en veldig sleip vri på verset fra 1. Tessaloniker 5,18: «Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.»

«Vær alltid takknemlig for noe» høres ut som en enkel omskrivning av verset. Men alltid å være takknemlig for noe og å være takknemlig for alt er faktisk to vidt forskjellige ting. Dette går tilbake til verset i Romerne 8,28. Det handler ikke om å klamre seg til troen på at himmelen er blå bak skyene midt på en forferdelig dag. Det handler om å innse at selv det som synes å være dårlig, er noe å takke Gud for. Hvordan ellers ville vi se synden i oss og kunne døde den?

Det handler ikke om å være takknemlig på tross av de dårlige tingene som kommer din vei. Det handler om å være takknemlig for de dårlige tingene. Det er i de tøffe prøvelser i livet at jeg kan renses ved ild.

Denne oppfatningen hører man ofte i «oppmuntrende» fraser hvor man sammenlignes med andre som har det verre enn seg selv. En som for eksempel sliter med økonomiske problemer kan få høre, «Tell dine velsignelser. Du har i det minste et hus og en bil og en jobb.» Selvfølgelig bør vi være takknemlig for de tingene. Men vi skal også være takknemlig for det vi ikke har.

Vi bør være takknemlige for at vi er fattige eller funksjonshemmet, eller arbeidsløse, eller hva det er. Prøvelsene vi går gjennom samvirker bare til det gode for oss, tross alt, og hvordan kan man ikke være takknemlig for et liv fylt med bare godt?