Abort: et kristent perspektiv

Få temaer forårsaker så mye debatt, uenighet, følelser og retorikk som spørsmålet om abort. Det har vært gjenstand for utallige artikler, bøker, foredrag og demonstrasjoner. Få av spørsmålene synes å ha noe konkret svar – verken vitenskapelig eller etisk.

Et av de store spørsmålene som stilles, er «Når begynner egentlig livet?» Et annet er, «Hvordan begynner livet?»

Hvert individ er en distinkt, separat enhet fra sine foreldre fra unnfangelsen av. Det er mange debatter om når denne personen faktisk kan sies å ha sitt eget liv – er det ved unnfangelsen, når hjertet begynner å slå, eller en annen gang?

Gud har kjent alt liv, fra evigheten av

Som kristne må vi basere våre liv og vår tro på Guds ord. Selv om ingen vitenskapelig kan bevise når livet faktisk begynner, vet vi fra Bibelen at Gud er skaperen av alle ting, og han er kilden til alt liv. Da Gud skapte det første mennesket Adam, var han ikke levende før Gud «blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel» (1. Mosebok 2, 7) På samme måte er det ikke en kjemisk kombinasjon som gjør et ufødt barn levende, men det åndedraget Gud puster inn i ham, og ingen kan vite når det skjer.

Livet er hellig, rent og ukrenkelig, og vi må respektere det slik som vi respekterer Gud, giveren av livet. Gjennom hele Bibelen er det klart at Gud kjenner alle ting, også det som skal komme, og har kjent dette fra evigheten av. På denne måten har han også alltid kjent hver person, hvert liv – selv før unnfangelsen.

Ikke bare kjenner Gud hver enkelt før de eksisterer, men han har også en hensikt med hvert av disse livene. Dette uttrykkes tydelig i Salmenes bok: «Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» Salme 139, 13-16.

«Logiske» motiver for abort

Mange velger tidlig å avslutte et svangerskap av en rekke ulike årsaker. Selv om abort har funnet sted i alle kulturer gjennom historien, har medisinske fremskritt og endrede sosiale normer i det moderne samfunn gjort det til et mer tilgjengelig og «akseptabelt» alternativ enn for mange tidligere generasjoner. «Logiske» eller, vil noen hevde, «egoistiske» grunner er noen av hovedmotivene – tidspunktet er feil, foreldrene beregner at de ikke har råd til å oppdra et barn, svangerskapet er sosialt uakseptabelt osv. Men, livet er ikke vårt å ta, og Guds ord sier klart: «Du skal ikke slå i hjel» (2. Mosebok 20,13 ). Å «avslutte» et liv i utvikling basert på disse grunnene er like mye en synd mot Gud og det ufødte liv.

Gud gjør ikke forskjell

Vitenskapen har gjort det mulig å oppdage mange funksjonshemninger og «unormalheter» i fosteret på et tidlig stadium. Noen hevder at et foster med en klar funksjonshemming aldri kan få et fullverdig liv, og den snilleste og mest fornuftige tingen er å avslutte svangerskapet. Bibelen lærer oss at mennesket er skapt i Guds bilde, og han har skapt hver etter hans guddommelige formål – det er ikke opp til andre å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Gud gjør ikke forskjell på mennesker, inkludert de svake, de vanskeligstilte – og det ufødte. Han er fortsatt deres skaper. Å avslutte et ufødt liv, fordi det ikke er «perfekt» er å ta på seg Guds rolle, og hvem har fått en slik myndighet?

«Har ikke han som skapte meg i mors liv også skapt dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?» Job 31,15.

«Ve den som sier til en far: ‘Hva er det du avler?’ – Eller til en kvinne: ‘Hva er det du føder?’ Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: ‘Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk. Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt. Mine hender er det som har utspent himmelen, og hele dens hær har jeg latt stå fram.’» Jesaja 45,10-12

En avgjørelse gjort sammen med Gud

Noen situasjoner er ikke entydige i det hele tatt, og ikke alle aborter utføres av «egoistiske» grunner. Her er det helt nødvendig å ha et personlig forhold til Gud. Det betyr å være fullstendig innstilt til Guds vilje, selv om det går i mot ens egen vilje og resonnement – og basert på det, være ansvarlig for ens egen beslutning. Alt som gjøres må gjøres ved tro – tro på, og lydighet til, den allmektige Gud, giver og taker av liv. Han er den rettferdige dommer, og han har en ufattelig kjærlighet og omsorg for den enkelte og en guddommelig hensikt for hvert liv – for mor, det ufødte barnet og andre involverte. Alle avgjørelser tatt sammen med Gud er en sak mellom de berørte og Gud, og her kan ikke andre mennesker dømme.

Kristendommen er basert på troen på den allmektige Gud, og på hans skaperkraft, både i naturlige og i åndelige ting. Bibelen, som er Guds ord, er grunnlaget for hvordan vi utfører våre liv. Vår tillit er til Gud, den allmektige skaper, som kjenner alle ting – også livene til de som ennå ikke er født. Vi, hans skapelse, er kalt til å leve for ham i ærbødighet og ærefrykt, med full, urokkelig tro på hans grenseløse kjærlighet, godhet og visdom. Alle avgjørelser tatt med Gud bringer ro og fred. Vi tror at mange liv ville ha blitt spart hvis Gud hadde vært søkt før disse avgjørelsene ble tatt.