Åndens frukt: Langmodighet

Guds ord nedbryter og oppbygger. Det nedbryter det onde i oss, så det kan bli plass til det gode. Det nedbryter vreden, og gir i stedet plass for langmodighet og mildhet.

Vi må først bli avkledd, før vi kan bli ikledd. Vi mennesker vil helst bare bli ikledd. Vi vil gjerne være i besittelse av alle gode dyder, men vil ikke gi avkall på våre udyder. Men det er godt å vite at oppbyggelsen skjer i samme grad som nedbrytelsen får virke i oss.

Derfor i samme grad som vrede og hissighet nedbrytes, vokser langmodigheten. Vi har anledning til å lære av Guds langmodighet med oss. Han arbeider tidlig og sent for å fremstille oss hellige og ulastelige. Skal vi arbeide med sjeler, må vi bruke den samme langmodighet. Det går ikke så fort å føre menneskene til rettferdighet. De er selvgode og gjenstridige, og det skal stor overbærenhet og langmodighet til for å føre dem frem.

Langmodighet er en av Åndens frukter. (Galaterne 5,22) Det beviser at man ikke blir langmodig på én dag. Men ved stadig å leve i Ånden og holde alle sine onde tilbøyeligheter på korset, blir man litt etter litt langmodig.
Det står: «Den langmodige er bedre enn en veldig helt.» Ordspråk 16,32. En helt er en som har utrettet noe som mennesker i alminnelighet ikke kan utrette. Når et menneske er kommet så langt at det er blitt langmodig, da er det kommet lenger enn de fleste mennesker kommer. Man har da i lang tid regnet seg som korsfestet med Kristus, og har på den måte fått seier over seg selv. Ved at ens eget liv er gått til grunne, er Guds liv, og dermed også langmodighet, vokset frem. Et slikt menneske er bedre enn en veldig helt.

Artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i februar 1930.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag