Åndens frukt: Mildhet og godhet

De er alle velsmakende og utstråler en evig herlighet. En del av dem står oppnevnt i Galaterne 5,22-23: «Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet [saktmodighet], avholdenhet.» Han som kalte oss fra mørket til sitt underfulle lys, har kalt oss til å forkynne deres herlighet. Vi skal være et kongelig presteskap i denne gjerning. (1. Peter 2,9)

Mildhet er en av Åndens fine frukter. Skal vi forkynne mildhetens herlighet, så må det ha foregått en knusning av alt det harde i vårt eget liv. Den er fast forenet med visdommen ovenfra som er ren, fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter. (Jakob 3,17)

Alt hva Gud frembringer er fast og urokkelig og gjør sin rike gjerning. I Salomos Ordspråk 25,15 står det at en mild tunge knuser ben. Ingen kan beseire mildhetens kraft med noe ondt. I all godhet og saktmodighet kan den gjøre det himmelske overmåte stort og det jordiske smått, som det ikke er noe å trette og slåss om.

Paulus hadde et radikalt budskap med kors og død over allslags synd, men når det gjaldt å få gjennomført det han forkynte, så kom han med milde og gode ord, full av håp, trøst og hjelp. I 2. Korinter 10,1 skriver han: «Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi nedbøydhet og mildhet, – jeg som skal være så ydmyk når jeg står ansikt til ansikt med dere …»

I 1. Tessaloniker 2,7 skriver han: «Men vi var milde iblant dere, som en mor når hun varmer sine barn. I inderlig kjærlighet til dere ville vi gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. For dere var blitt oss kjære.» Ved denne mildhet i omsorg og godhet ble alt det harde knust, og menigheten kunne vokse opp i ekte broderkjærlighet som lysets barn, idet de ventet på Jesu komme.

«Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt.» 2. Timoteus 2,24. Lettest er det å komme i strid med hverandre. Ofte blir røsten stadig høyere med dom og kritikk. Påstand reises mot påstand, og løgnens ånd kommer snart med i det hele.

«Alt sitt sinne lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.» Salomos Ordspråk 29,11. En mild og vis tunge får dempet ned mange vredesutbrudd og kan hindre mange ekteskap i å gå i oppløsning.

David sa om Saul og Jonatan at de var veldige krigere, men var elskelige og milde i livet. Slik var også David selv, bare i enda større grad. I 2. Sam. 22, 35-36: «Han lærer mine hender opp til kamp … Din nedbøyelse gjør meg stor.» Det å overvinne det onde med det gode gjør en stor. Jesus var både løve og lam.

Josef er et stort forbilde i mildhet, godhet og forsonlighet. Han kunne hevnet seg kraftig på sine brødre, men det gode seiret. Da han åpenbarte seg for sine brødre, brast han i gråt så høyt at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus. Da han sendte sine brødre hjem for å hente deres far, Jakob, sa han: «Trett ikke med hverandre på veien.» Dette måtte ikke skje på et så viktig oppdrag de hadde på veien til sin far.

Når vi da tenker på det viktige oppdraget vi har på veien til vår himmelske Far, så bør vi skamme oss dypt for enhver tanke om uenighet og trette. (Les 1. Mosebok 45.)

Milde ord kommer fra et rent og godt hjerte. Jesus fikk av sin himmelske Far en disippeltunge så han kunne styrke den trette med sitt ord. (Jesaja 50,4) Slike tunger trenges høylig til hjelp og trøst. Milde ord er kostelige.

«Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mer og mer lærdom på hans lepper. Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen.» Salomos Ordspråk 16,23-24.  

Brevet til Filemon er et mesterlig brev i mildhet og godhet. Må Gud gi rik nåde til å bruke Åndens sverd og den milde tunge i rette Ånd og i rette tid.
Artikkelen ble først publisert med tittelen «Andens frukter» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i november 1992
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag