Antikristens ånd, del II: Fornekte bygningens hjørnesten

«Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For dager skal komme over deg, da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, og de skal omringe deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.» Lukas 19,42-44.

Skjøgen på Jesu tid sto like overfor sitt fall da han forkynte disse ord på Oljeberget. Men hadde de ennå på denne sin dag visst hva som tjente til sin fred, så kunne de vært reddet; men det var skjult. I sin vantro mot Ordet støtte de an mot snublestenen – Jesus – han som Gud hadde gitt dem til hjørnesten i bygningen, som er menigheten. Det er en åndelig bygning som består av dem som tror på ham som «Messias [Kristus], den levende Guds Sønn». (Matteus 16,15-18). Men de som skulle ha vært bygningsmennene som bygget denne menigheten forkastet ham.

Bygningsmennene på den tid

Bygningsmennene på den tid var fariseerne og de skriftlærde. Det var de som tok hånd om folkeopplysningen og barneoppdragelsen. De hadde bygget samfunnet, og de satt på Mose stol, men gjorde ikke etter det de lærte. Bygningen var blitt både skakk og skjev. Nå kom Jesus og skulle legges inn i denne bygning som hjørnesten. Når bygningen skulle rettes inn, begynte det å knake og brake i sammenføyningene, så bygningsmennene ble helt forskrekket.

Vi ser hvorledes Jesus i Bergprekenen retter opp bygningen: «Hver den som hater sin bror, er en manndraper.» «Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte.» «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.» «Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.» «Vil noen føre sak mot deg for å ta din kappe, så la ham også få ytterplagget!» «Søk Guds rike først, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matteus 5) «Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.» Matteus 7,24-25.

Men – det gikk ikke å rette opp bygningen. Bygningsmennene ville ikke erkjenne sine feil. De forkastet stenen som var utvalgt og kostelig for Gud. Derfor ramlet huset deres, og dets fall var stort. Den romerske hærfører kom og omringet Jerusalem. Nøden der ble så stor at de spiste sine egne barn, og templet – skjøgens stolthet – falt. Det ble ikke sten tilbake på sten.

Slik har mange ned igjennom tiden forsøkt å bygge. De har bygget opp store verdensriker, men de har forkastet Jesus som hjørnesten, og de er alle gått i grus. La oss lære av dette.

Den nye bygningen

Apostlene begynte å bygge fra nytt av med Jesus som hjørnesten, og de nøyet seg ikke bare med å høre hans ord, nei, det skulle gjøres. Dette skjønner vi ble farlig for Satan, og han sendte Antikrists ånd iblant dem for å forstyrre bygningen; men de kunne prøve åndene, og antikristene måtte gå ut fra dem. Det ble åpenbaret at de ikke var av dem. Men disse motstandere ga ikke opp å bygge for det. Nei, de begynte å bygge like ved siden av apostlene, og de gjorde Jesu navn urent med de vederstyggelige ting som de fór med. (Esekiel 43,8)

En av bjelkene de bruker mest, er: «Vi kan intet gjøre.» Dette høres jo sant ut, og den dørterskelen går folk gjerne over. Den ligger nære opp til apostlenes: «Uten meg kan dere intet gjøre.» Johannes 15,5. Der blir dørstolpene straks trange, for dermed har jo Jesus sagt at er vi i ham, så bærer vi mye frukt.

Hør en bjelke til: «Jesu blod renser fra all synd.» Den ligger like opp til apostlenes: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1. Johannes 1,7. Og når apostlene legger sin bjelke: «Den som synder, er av djevelen», legger motstanderne straks sin: «Min nåde er deg nok» og: «Hvor synden som er stor, er nåden enda større.» Når apostlene legger: «Så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn», så kommer de med sin: «Alle er de Guds barn ved troen på Jesus Kristus.» Eller når apostlene sier: «De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.», da kommer de med sin: «Bøy deg ved korstreets fot.»

Kan du høre forskjellen?

Slik holder de på å bygge, og mange sier: «Jeg kan ikke høre noen forskjell, jeg.» Kan du ikke merke at ånden i apostlenes lære er Kristus åpenbart i kjød, og hvorledes antikristene vil bortforklare denne? Kjenner du ikke at det er en vegg imellom? Kjenner du ikke at den ene dør er trang og den andre bred?

Antikrists byggverk raker da også høyt til værs. Mange går inn igjennom døren der. Døren til apostlenes hus er trang, og få finner den. Disiplene ble mange ganger bekymret og forferdet over hvor alene de ble, men Jesus sa: «Den som har ører, han høre. Den som er av sannheten, hører min røst.» (Matteus 11,15) Og Johannes skriver: «De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem. Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.» 1. Johannes 4,5-6.

Hvor treffende det er når vi ser på de store konferanser, stevner og ellers tilstelninger, hvorledes verden setter sitt preg på dem. Mennesker med stor verdslig utdannelse er de som gjør seg gjeldende. Om de er åndelige? den tanke er helt fremmed. Ja, i sannhet er de av verden, de taler av verden, og verden hører dem. Det minner ikke mye om Kristus åpenbart i kjød. – Hør røsten fra himmelen: «Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager!» Åpenbaringen 18,4.

Dette er et utdrag av kapittelet «Antikristens ånd» fra boken «Bruden og skjøgen og de siste tider», utgitt i september 1946 av «Skjulte Skatters Forlag».
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag