Apostelen Paulus: beundre eller følge etter?

I den kristne verden er nok apostelen Paulus en av de mest fremtredende personene. Han besøkte mange menigheter i flere land – dette medførte svært lange reiser hvor han var i mange ulike farer.

Selv forteller han at han ble steinet, hudstrøket tre ganger og at han led skipbrudd. I årevis var han uskyldig fengslet, og til slutt ble han drept i Rom.

Det er klart at vi – når det gjelder vårt liv med alle slags hverdagslige forhold – ikke kan velge å følge etter Paulus i alt det han gjennomgikk og opplevde. Og da er det lett å slå seg til ro med at man «bare» er en vanlig kristen mens man beundrer personer som apostelen Paulus som noen slags helter. Derfor er det lærerikt og svært oppglødende å lese litt av det Paulus selv skrev. Var det disse ytre forhold som var det mest vesentlige og sentrale i hans liv? Dreide hans kristenliv seg stort sett bare om den ytre tjeneste han hadde og de ytre forhold han kom i?

Kjernen i Paulus' liv

Når han skriver til alle vennene i menigheten i Korint: «bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus», 1. Korinterne 11,1, hva kan vi da følge etter? Da må vi jo finne ut hva kjernen i hans liv var. Det var i hvert fall først og fremst at han elsket Jesus Kristus fremfor alt. Og ut fra det levde og tjente han. For Paulus var det absolutt ikke slik at det skulle være noen få «helter» – noen få spesielle personer med et spesielt liv og en spesiell tjeneste – mens alle andre bare var «vanlige kristne». Når han satt i fengsel, skrev han et brev til menigheten i Filippi. Der beskriver han blant annet hva kjernen i hans liv var: «Min lengsel og mitt håp er at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme». Her kan vi lære av ham og etterfølge ham!

For hans skyld har jeg tapt alt, forat jeg kan vinne Kristus

«Det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap. For hans skyld har jeg tapt alt, forat jeg kan vinne Kristus». «Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fulkommen. Men jeg jager etter det, fordi jeg selv er grepet av Kristus». Her skal enhver som vil være kristen følge etter ham. «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! Vær ikke bekymret for noe men la i alle ting deres bønne-emner komme fram for Gud i påkallelser og bønn med takk. Og Guds fred som overgår all forstand skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus». Er ikke dette noe svært tiltrekkende å etterfølge? «Jeg har lært å være fornøyd med det jeg har.» Det skriver en mann som satt i fengsel. Kan vi ikke her følge etter Paulus slik at vi lærer det samme i våre forhold?

Beundre eller følge etter?

I sportsverden ser vi at det er nokså lett å sitte på tribunen og beundre de som ved daglig øvelse og offer vil gi alt for sin sport. Kristendom skal absolutt ikke være en beundring av noen få helter. Det har apostelen Paulus veldig klart lært oss. Kristendom, det er å elske Jesus Kristus av hele sitt hjerte. Kristendom betyr at vi følger etter Jesus Kristus, lever etter Guds ord og følger etter de hellige Guds menn og kvinner som har levd før oss. Kristendom gjennomsyrer alle våre gjerninger, tanker og ord – hver dag, hvor enn vi er. Da beundrer man ikke Paulus som helt, men da ser man ham som et eksempel man i troen kan etterfølge.