Hvordan jeg kan hjelpe til med å bære andres byrder når som helst og hvor som helst

«Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» Galaterne 6, 2.

Jeg har nylig tenkt på hva dette betyr, å «bære hverandres byrder».

Noen jeg kjenner har nylig gått gjennom en vanskelig tid. For meg virker det som om det ene og det andre har samlet seg opp, og jeg har lurt på: «Hvordan kan de bære det?» På en måte har det fått meg til å føle meg helt hjelpeløs, da jeg ikke har sett hvordan jeg kan hjelpe dem.

En ting kan jeg alltid gjøre

Men det er en ting jeg kan gjøre, noe som ikke er avhengig av noen faktorer utenfor min kontroll.

Jeg kan be.

Og det er i sannhet det beste jeg kan gjøre for noen. Det skal være mitt første instinkt når jeg ser et behov, ikke min siste utvei når jeg bare ikke vet hva mer jeg kan gjøre. Jeg kan bære andre i bønn! «Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.» Jakob 5, 16. Det er ikke bare litt kraftig og med litt virkning. Den har stor kraft og virkning.

Jeg får ikke alltid se resultatene av mine bønner, men jeg kan være sikker på at de er virkningsfulle. «Lidelsens beger» som noen drikker, vil ikke nødvendigvis bli fjernet. Kanskje Gud har en hensikt med at han tillater at de går gjennom denne ildprøven – at det er til deres helliggjørelse. (1. Peter 1, 6-9.) Men mine bønner kan gi dem ekstra styrke og kan løfte dem i deres nød slik at de kan bære ilden. Selv om de ikke har hatt tro eller styrke for sin egen del, kan jeg kanskje ta på meg oppgaven med å bære byrden for dem!

En kamp i åndeverdenen

Hvis Ånden virker i meg og legger noen på hjertet mitt, så er det min oppgave å ta opp denne bønnetjenesten. Det er en kamp jeg må kjempe! Vi leser i Efeserne 6, 18, «Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.» Og lenger opp, i vers 12, står det: «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Efeserne 6, 12. Jeg skal være med på å kjempe mot ondskapens åndehær, mot Satans forsøk på å få folk til å tvile, fortvile eller gi opp.

Jeg har alltid latt meg fascinere av en bestemt historie om Daniel. En engel kom til ham og fortalte ham at hans ord – hans bønner – var blitt hørt, og at engelen hadde prøvd å komme til Daniel. Men «Perserrikets fyrste» – som jeg forstår er en åndsmakt – sto imot ham i 21 dager. De kjempet i åndeverdenen til erkeengelen Mikael kom for å hjelpe og Perserrikets fyrste ble beseiret. (Daniel 10, 10-14.) Denne historien åpnet øynene mine litt for hva som skjer i åndeverdenen. Det pågår en kamp der, og jeg tror at bønn spiller en enorm rolle i å holde de onde åndsmaktene i sjakk. Kanskje min bønn kan sende «erkeengelen Mikael» slik at kampen kan vinnes! Kanskje ikke ham akkurat, men poenget mitt er at mine bønner kan styrke den gode siden! Jeg kan også gjøre dette for de som ikke har tro for sin egen del. Jeg kan kjempe på deres vegne til de kommer til tro.

Oppfylle Kristi lov

Dette er hva det vil si å bære hverandres byrder. Selvfølgelig kan Gud også vise meg ting jeg faktisk kan gjøre for mennesker, måter jeg kan hjelpe, og det er også viktig å være lydig mot disse tilskyndelsene. Men bønn er det første og største jeg kan gjøre for noen. Og det bygger kjærlighetsbånd. Jesus befalte oss: «Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» Johannes 13, 34. Han sa også, «Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.» Matteus 25, 34-40. Dette bønnelivet er en kjærlighetshandling for mennesker, og ved å gjøre dette er det en kjærlighetshandling overfor Jesus selv. Og det er den andre delen av dette verset i Galaterne 6, 2: «… og oppfyll på den måten Kristi lov.»

Personlig har jeg fortsatt en lang vei å gå, men det er mitt ønske at jeg kan komme mer og mer inn i et liv med å bære byrder. Det er et skjult arbeid, en skjult tjeneste, men en som kan bære enormt mye frukt.