Banker Jesus på døren til hjertet ditt?

«I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!»

Jeg glemmer aldri den sommeren for mange år siden, da min familie deltok på et Brunstad Christian Church-stevne i Syracuse, New York; sommeren da jeg ikke ga mitt hjerte til Jesus. Det var en kveld for ungdommer i alderen 12-35 år. Selv om jeg ikke var gammel nok, fikk jeg lov av mine foreldre til å sitte bakerst i lokalet og lytte. Jeg husker ikke hva temaet var, men jeg ble sterkt berørt av det jeg hørte. Mot slutten talte en mann og inviterte de unge til å gi sitt hjerte til Jesus den kvelden. Jeg husker tydelig at han spurte: «Banker Jesus på døren til hjertet ditt?»

Jeg ble ved stolen min og lot sjansen til å gi mitt hjerte til Jesus gå forbi.

Etter en fellessang var det anledning til å komme frem til forbønn. Under sangen stakk faren min innom og sa at det var tid for å legge meg. Jeg gikk motvillig. Da jeg kom ut må faren min ha sett på ansiktet mitt at hjertet mitt hadde blitt berørt av det jeg hadde hørt, og han spurte om jeg ville bli litt lenger og be sammen med ungdommene. Jeg så ned, nikket, og skyndte meg tilbake til plassen min i salen. Jeg knelte ved stolen min og tenkte på hva mannen hadde spurt om. Jeg VISSTE at det jeg kjente var Jesus som banket på hjertet mitt, og som ba meg om å gi ham mitt unge hjerte og liv den kvelden. Men jeg var beskjeden, og resonnerte med at jeg egentlig ikke hadde blitt invitert til å bli bedt for, siden jeg var for ung. Til tross for dragningen jeg følte så sterkt i mitt hjerte, ble jeg ved stolen min og lot sjansen til å gi mitt hjerte til Jesus gå forbi.

Tiden etterpå

Ungdomsårene som fulgte var vanskelige for meg. Jeg kranglet med mine søsken, sa forferdelige ting til foreldrene mine, ble drevet av gruppepress, ble introdusert til røyking og drikking, og slet med urene tanker. Noen år senere fikk jeg nåde til å svare på Jesu kall i mitt hjerte på en lignende ungdomskveld, og jeg kunne starte på en ny bane, med et nytt sinn og nye mål.

Noen ganger lurer jeg på hvordan livet ville ha vært annerledes hvis jeg hadde gitt mitt hjerte til Jesus den første sommerkvelden da jeg kjente at Jesus banket så sterkt på hjertedøren; hvor annerledes livet ville ha vært hvis jeg hadde fått en raskere, klarere start på mitt kristenliv. Hvordan livet ville ha vært annerledes hvis jeg hadde spart meg selv for de smertefulle minnene om synd.

Siden den gang jeg ga livet mitt til Jesus har jeg som mål å adlyde raskt når Jesus virker i hjertet mitt. Jeg har aldri angret på å være rask til å be om tilgivelse, rask til å be andre om å be for meg, rask til å erkjenne min synd, rask til å rope til Gud om hjelp.

Svar ham raskt!

Kjære venn som kjenner at Jesus banker på døren til hjertet ditt: Jeg vil oppfordre deg til å svare ham raskt. Du kommer aldri til å angre på det! Men du vil angre hvis du forherder hjertet ditt, og lar anledningen gå forbi. Vær frimodig, ta til deg motet som du trenger, og velg å svare ham i dag. «I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!» (Hebreerne 4,7)

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» (Åpenbaring 3,20)