Bare ved Guds ord

Jeg har hatt veldig, veldig mange gode opplevelser med Guds ord, så jeg er veldig glad for at jeg kan tro på det. Det er en styrke til å gjøre det gode, en trøst i nød, et lys i mørket og fører til et sunt livssyn, både på jobb, i familieliv og mer.

Som Israels folk i ørkenen, måtte jeg lære at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn. (5. Mosebok 8,3.) I min «ørken» – da følelsene mine var på bunn, da jeg følte meg trøtt og utslitt og problemene ikke så ut til å ha noen løsning – da lærte jeg mer og mer at min livsglede, mitt mot og min nestekjærlighet bare kunne opprettholdes ved næring fra Guds munn.

Jeg hadde en spesiell opplevelse for noen år siden, da en svulst ble oppdaget i underlivet mitt. Med en gang kom disse tankene opp: kreft – godartet – ondartet? Jeg husker godt ettermiddagen da jeg satt på sykehuset og ventet på operasjonen. Bekymringer prøvde å overta sjelen min. I denne situasjonen innså jeg at det ikke var nok, for eksempel, bare å tenke på et vers som 1. Peter 5,7: «… kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» Jeg hadde tid, og sakte leste jeg alle skriftene om dette emnet som jeg kom på. (Matteus 6,25-34; Filipperne 4,4-7 osv.) Jeg kjente mange av dem utenat, men likevel, slo jeg dem opp og leste om og om igjen, langsomt, med en lengsel etter livet i disse ordene. Det var som en kamp, ​​men sakte slapp de tunge bekymringene taket på meg og freden kom inn i mitt indre. Filipperne 4,6-7 var en spesiell hjelp for meg: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.»

Jeg visste at livet mitt og familien min var i Guds hånd. Gud vil bare vårt beste. Disse tankene brakte meg hvile og takknemlighet.

Til slutt fant legene noe ondartet i vevet, og jeg trengte en ny operasjon. Da bekymringstanker dukket opp, var uttrykket «med takk» nok til å drive dem bort. Derfor kan jeg si som Paulus: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.» Romerne 1,16. Evangeliet er altså en kraft som gjør alle som tror på det lykkelige.