Bekymring – en nødvendig del av livet?

For mange mennesker fyller bekymring mye av tankene i løpet av hverdagen. Også selv om mange av oss lever i stigende velstand og har mer enn nok til både i dag og veien videre.

Det er mulig å bli fullstendig fri fra negative tanker

Det er tilsynelatende veldig lett å bekymre seg. Foreldre, for eksempel, kan ofte tenke: Trives barnet mitt i hverdagen? Hva hvis det blir overkjørt en bil? Blir mobbet? Blir syk? Listen er endeløs, og det er helt sikkert en kilde til bekymring å være foreldre. Også unge mennesker bekymrer seg. Det dukker jevnlig opp i mediene, hvordan de unge er redde for å ta eksamen, redde for å ikke se bra nok ut og leve opp til omgivelsenes idealer eller redde for å ikke lykkes sosialt.

Ja, alle mennesker kan kjøre seg fast i bekymringstanker, og de aller fleste tror at slik er det bare, det er ikke så mye å gjøre med det. Men saken er at det virkelig er noe å gjøre med det. Det er muligt å bli fullstendig fri fra disse negative, hemmende tankene, som gjør livet tungt for både oss selv og våre omgivelser.

Hvordan kan man klare det? I egen kraft som menneske er det ikke mulig. Man kan sikkert komme et stykke på vei ved hjelp av «oppmerksomt nærvær» eller andre hjelpemidler, men mennesket kan ikke bli helt fri fra det ved egen hjelp.

Men hjelpen er ikke langt borte. Den finnes i troen på Guds Ord, de ord Gud har gitt oss i Bibelen som en oppskrift på et lykkelig liv både nå og i evigheten. Her er det sann hjelp å hente for dem som oppriktig søker den, og som erkjenner at de ikke kan klare det selv uten hjelp fra Gud og hans Ord.

Prøvd og erfart

Jeg snakker av erfaring. Jeg lider av en sjelden, uhelbredelig kreftsykdom. Ingen leger kan fortelle meg hvor lenge jeg har igjen å leve. Og jeg har mann og fire barn å ta meg av. Jeg har vært igjennom en voldsom uvisshet, motvillige leger, store operasjoner og cellegiftbehandling, og har naturligvis vært fristet til å bli bekymret mange ganger. Som i virkelig fristet. Som en følelse av å balansere på kanten av avgrunnen, hvor et dyp av bekymring og depresjon har strukket seg opp etter meg.

Hadde jeg kun hatt min egen styrke hadde jeg for lengst vært oppslukt av negative tanker. Men jeg har fått hjelp, jeg har fått sann og ekte hjelp i min barnslige, enfoldige tro på Guds Ord. Det er særlig to avsnitt i Bibelen har jeg har klynget meg til, noen ganger med det ytterste av neglene, og disse ordene har holdt meg oppe og gjør det fortsatt.

Det ene ordet står i Salme 23, som mange vil kjenne igjen: «Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.»

Det andre står i Paulus’ brev til Filipperne, 4, 4-7.: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La deres mildhet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.»

Videre står det (v.8): «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!»

I stedet for å bruke tankene på bekymring, kan jeg fylle mitt sinn med gode tanker som kan lede til gode handlinger. Jeg kan arbeide aktivt med mine tanker og be til Gud om hjelp. På denne måten blir livet godt å leve.

Jeg har valgt å gripe troen

Jeg har valgt å gripe troen på disse ordene. Det har i perioder vært tøft, men jeg har ropt til Gud om hjelp, og jeg har fått den. I dag går jeg på cellegiftbehandling, men har det veldig bra store deler av tiden. Jeg har valgt å ta én dag om gangen og ikke slippe bekymringstanker om fremtiden inn i mitt sinn. Jeg tror helt og fullt på at Gud er med meg, og at han legger alt til rette for meg slik at det virker til det beste for meg og min familie (Romerne 8, vers 28).

Jeg vil betegne meg selv som et lykkelig menneske. Det er mulig for alle, uansett hvilken livssituasjon de er i. Ved troen på Gud og hans levende Ord.