Bekymringer er bortkastet tid!

Jesus underviser med stor overbevisning i Bergprekenen om hvor forkastelig og dumt det er å bekymre seg.

Han innleder sin tale om bekymring med disse ord: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?» Matteus 6,25

Folk er bekymret, ikke bare for det materielle, men også for hva andre mener om dem. Og om hva fremtiden vil by på i all alminnelighet. Men når vi er i troens ånd, vil det som er ubehagelig for kjødet bare bli oss til fordeler. Når vi lider i kjødet i disse forhold fører det til guddommelig natur.

Omsorg for det indre liv

Bekymring er derfor et veldig Satans bedrag, for det opptar ens tanker og fører ofte ut i stor vantro. Bekymrende tanker virker som en kvelerslange. Det kveler det indre liv med Gud. Jesus sier: «Er ikke livet mer enn maten?» Han tenker her på det indre liv med Gud. Dette livet må vi ha stor omsorg for, og la det bli næret ved troens ord, så det ikke dør bort. Men det er lett å tenke – det må jeg ha, og det må jeg også ha! Ved å tenke slik har jeg stor omsorg for at det ytre menneske skal ha det godt.

Men egentlig sier Jesus her – ha omsorg for ditt forhold til Gud, og la aldri din omsorg komme over i bekymring for det materielle. Når vi samler oss om det vesentlige, om det liv som Faderen vil gi oss, da blir vi fri fra all bekymring, for Faderen våker over vårt indre liv. Det er ikke mulig å få et indre liv når man i bekymring våker over det ytre til alle tider.

Bekymring er vantro

Jesus taler videre i Bergprekenen, blant annet om liljen, når han underviser om bekymring. (Matteus 6,28-30) Hvis vi grunner litt dypere på dette bilde, kan det vel innrømmes at det er utenkelig at liljen ville sagt: «Jeg tror ikke at jeg tar meg ut her jeg står. Jeg har ikke den rette bakgrunnen. Jeg skulle heller stått et annet sted!» Nei, den er ikke urolig over hvor den er plassert. Men slik kan enkelte være urolige og bekymret for at de ikke har fått den plass i livet de synes de har fortjent.

Jesus sier til de som bekymrer seg: «Dere lite troende!» Og Jesus ser det som synd at man ikke tror. (Johannes 16,9) På samme måte må vi se bekymring. Det er vantro, og dermed synd.

Den beste motgift mot bekymring er å fylle seg med troens ord, og tro enfoldig på de mange trosstyrkende ord. Tenk bare på Hebreerne 13,5-6 eller Romerne 8,31-32. Gud vil ikke slippe oss eller forlate oss, for han er for oss. Disse løfter er for Jesu sanne disipler, som har valgt ikke å kaste bort tiden på bekymrende grublerier.

Artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i juni 2004.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag