Enok: Kraften av å vandre med Gud

Enok nevnes bare veldig kort i Bibelen. Den første gangen er i 1. Mosebok 5,21-24: «… Enok vandret med Gud i tre hundre år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. Alle Enoks dager ble tre hundre og sekstifem år. Og Enok vandret med Gud. Så ble han borte, for Gud tok ham til seg.»

Og så i Hebreerne 11,5 blir han igjen nevnt blant troens helter, og det som er sagt om ham, er svært betydelig: «Ved tro ble Enok rykket bort, så han ikke skulle se døden. Han ble ikke funnet, fordi Gud hadde rykket ham bort. For før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrdet at Gud hadde behag i ham.»

Enoks vitnesbyrd

Så lite er nevnt om denne troens mann, bare noen få vers, men på grunn av vitnesbyrdet Enok fikk, kjenner nesten hver troende hans navn. Han «vandret med Gud» og «Gud hadde behag i ham». Kan man få et bedre vitnesbyrd? Kan det være et høyere oppdrag i livet? Kan det være noe mer viktig i dette livet?

Fra beretningen i 1. Mosebok 5 vet vi også at Enok levde i dagene like før Noah. Om den tiden er det skrevet: «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang. Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.» 1. Mosebok 6,5-6.

Kan du forestille deg hvor mye det betydde for Gud, da han så på jorden og hans skaperverk, og så hvor dypt det hadde falt og hvordan alt var forurenset med ondskap, og at han da fortsatt så en mann som vandret med ham, hvis hensikt var å behage ham? Dette var det samme vitnesbyrdet som Enoks oldebarn Noah hadde.

For et fantastisk eksempel vi har i Enok. Han levde et troens liv. Det var måten han levde på: Han vandret  med Gud. Han tillot Gud å gjør hans stier rette (Salomos Ordspråk 3,6), og slik var han Gud til behag. Og på grunn av sin tro tok Gud Enok for å være med ham.

Vi kan vandre med Gud

I disse dager ser Gud også ned på jorden og ser en verden full av egoistiske mennesker, «slike som elsker sine lyster høyere enn Gud», som beskrevet i 2. Timoteus 3,1-5. Hvor mye tror du det gleder Guds hjerte når han ser de som er trofaste mot ham, de som vandrer med ham? «… så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden …» Filipperne 2,15. Midt i denne onde verden kan vi ha vitnesbyrdet om at vi vandrer med Gud og at vi behager Gud.

Vi gjør dette ved å gi opp våre egne lyster og begjær, og kjærligheten driver oss til å tjene Gud i lydighet mot hans vilje. Vi kan være de menneskene som er beskrevet i Kolosserne 3, som søker det som er der oppe og avviser alt som kommer fra denne verden.

Vi kan streve for å ha det samme vitnesbyrdet som Enok hadde. Ikke for vår egen egos skyld, at vi skulle være kjent for noe, men slik at vi kan ære Gud med våre liv. Slik at alle som kjenner oss, vet dette om oss: at vi vandrer med Gud og lever for å behage Ham.

Å vandre med Gud: Hvordan man gjør det

Hvordan vandrer vi med Gud? Hva betyr det å vandre med Gud i hverdagen? Det betyr at han er vår faste følgesvenn. Vi lærer ham å kjenne ved å fordype oss i Guds ord. Han er den vi vender oss til for all undervisning, trøst og styrke. «Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.» Salme 18,3. Vi søker og gjør hans vilje. «Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.» Lukas 11,2. Vi er lydige mot alt det han befaler. Vi gjør ikke bare det som er opplagt, for å oppfylle minimumskravet. Vi graver dypere for å finne ut hvordan vi best kan tjene ham, hvordan vi kan behage ham bedre.

Da vil også Gud, om det er på slutten av vår tid på jorden eller ved opprykkelsen, hente oss for å være med ham. Hvis vi er trofaste i å vandre med Gud alle våre dager, så vil vi en dag vandre rett inn i evigheten for alltid å være sammen med ham.