Mer enn bare et «bedre» menneske

Da jeg vokste opp, var jeg alltid «snill». Men etter hvert som jeg ble eldre, følte jeg at det var mer i livet enn bare å være «god». Jeg begynte å føle at det var noe som manglet, en lengsel etter å bli bedre. Noe sa meg at livet må være noe dypere enn bare penger, suksess, kunnskap eller å bli den beste i det ene eller andre feltet.

Og det har blitt mye mer for meg nå.

Jeg ønsket et ekte og autentisk liv

I slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene opplevde jeg noen personlige vanskelige tider og prøvelser, men jeg var også veldig vellykket. Jeg vant til og med en nasjonal pris i interiørdesign da jeg var 22 år gammel! Jeg husker at på teammøtene våre snakket de om å være en sterk leder, å gi tilbake og mange andre nyttige ting, men jeg følte at noe manglet.

På overflaten levde jeg et godt liv, men det jeg virkelig ønsket var et liv som var autentisk og ekte tvers igjennom, også i områdene som ingen andre kunne se. Og jeg visste at jeg ikke hadde det ennå. For å si det som det var, så var jeg veldig stresset og engstelig på innsiden, og krevende overfor andre. Dette gjorde meg veldig ulykkelig, og reaksjonen min var at jeg ble veldig sjefete og hard. Jeg kunne se effekten jeg hadde på andre mennesker, og jeg prøvde å forbedre meg, men på innsiden var jeg fremdeles full av alle disse tingene som gjorde meg ulykkelig.

Av natur er jeg virkelig en stresset, nervøs og bekymret person. Det ble så tydelig for meg at ved å la disse følelsene styre meg, ga jeg også etter for andre ting som irritasjon og utålmodighet mot andre mennesker. Jeg lot disse bekymringsfølelsene overvelde meg og glemte å sette min lit til Gud. Det kom mellom meg og mitt ønske om å være god mot mennesker. Uansett hvor mye jeg prøvde endte det alltid med at jeg reagerte på en måte som jeg hatet. Jeg så at min indre uro hindret meg i å bli virkelig lykkelig.

Jeg visste at det var en måte som ting kunne være annerledes på. I menigheten min så jeg så mange gode forbilder: Folk som jeg visste var i prøvelser selv, men som fremdeles var i hvile, og snill og god mot andre. Jeg følte at de var forbilder på hvordan Jesus ville ha vært. Det ville jeg ha! Jeg ville også være barmhjertig og være i hvile i situasjonene mine.

Endelig skjønte jeg at jeg ikke kunne forandre meg og ikke kunne være virkelig lykkelig bare ved å prøve å være «bedre» på egenhånd. Det jeg virkelig trengte, var å be Gud om hjelp til å være fri.

Jeg lærte hvordan jeg skulle be

Jeg ble påminnet om Jesu fortelling om fariseeren og tolleren. Fariseeren sto der alle kunne se ham, og han sa: «Gud være takk at jeg ikke er som denne stakkars tolleren her». Men den fattige tolleren var i nød for Gud, og ba: «Gud, vær meg synder nådig!» Kanskje kunne han ikke engang sette ord på hva behovet hans var. (Lukas 18,9-14.) Slik har jeg følt det mesteparten av livet mitt. Mange ganger er min bønn bare et hjerteskrik selv om jeg ikke kan si hva behovet mitt er. Men jeg vet at Gud hører bønnene mine når min lengsel er sann og ekte, akkurat som med tolleren i historien. Jeg må gå til Gud og vite at jeg ikke kan seire i min egen styrke, men at jeg er desperat avhengig av hans hjelp.

I min nød og lengsel lærte jeg hvordan jeg virkelig skulle be. Da begynte det å bli en forandring. Det var da jeg sluttet å prøve å styre alt og overga det til Gud, at jeg fikk fred. Jeg vet at Gud bønnhører meg. Ikke alltid på den måten som jeg hadde håpet på, men han gir meg nåde og styrke. Det handler om å lære å godta Guds plan for livet mitt i stedet for å prøve å tvinge gjennom alle mine egne planer.

Så min bønn har vært at Gud hjelper meg med å overvinne disse indre tingene, og da vil også det ytre falle på plass. Det er noe jeg fremdeles jobber med; Jeg er ikke i nærheten av å være fullkommen. Men jeg vet at med Guds hjelp er jeg i ferd med å bli fullkommengjort, Jeg blir ikke lenger styrt av stress og bekymring, og når jeg er helt ferdig med dem, skal dette være min største seier!

«Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» Filipperne 3,12.

Jeg kan bli forvandlet!

Jeg driver min egen virksomhet nå, og dagene kan være utrolig travle. Men gjennom alle situasjonene mine opplærer Gud meg. Et bibelvers som ofte kommer til meg er, «Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!» Salme 46,10. Jeg har lært å sette all min lit til ham, og vet at han har full kontroll. Når jeg velger å legge alle detaljene i livet mitt i Guds hender, kan jeg være takknemlig og glad for andre og for situasjonene og utfordringene i livet. Jeg har forstått at jeg ikke bare skal prøve å være et bedre menneske, men at mitt indre kan bli forvandlet. Jeg kan bli som Jesus, som bare viste godhet, kjærlighet og barmhjertighet i alle situasjoner!

Livet er så meningsfylt nå. Nå forstår jeg at den indre lengselen og mangelen jeg følte da jeg vokste opp, var at Jesus selv kalte meg til å bli som ham! Jeg vet at dette stemmer fordi det å leve med dette målet har gjort meg absolutt, virkelig, dypt lykkelig.

Selvfølgelig er det også andre ting som gjør meg lykkelig, som musikk, kunst, blomster, osv. Men til slutt er alle disse tingene bare midlertidige. Sann, varig lykke og fred kommer ved å ha et personlig forhold til Jesus og ved å søke det som har evig verdi.

«Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.» Jakob 1,2-4.