Bli som et tre plantet ved vann

Midt i en turbulent verden kan du være som et tre plantet ved vann!

Vår tid

Tiden vi lever i har påvirket nesten alle: Den har utfordret hvordan vi tenker, endret hvordan vi oppfører oss, og sannsynligvis har den fått mange av oss til å tenke over hvor vi har vår tillit. Folk har sett at rikdommen fordamper, jobbene deres forsvinner og fiendskap utvikler seg mellom familie og venner over nye temaer i nyhetene og samfunnsendringene. Livets «sikkerhet» er ikke lenger sikkert, og det er en kamp for å finne reelle svar eller hjelp.

Midt i alt dette ropes det etter likestilling og «menneskerettigheter» når menneskers indre frykt og frustrasjoner koker over, ofte i voldelig demonstrasjon. Hva er det alle er så redde for? Hvorfor er det en slik mangel på fred og hvile i verden?

Jesus sier i Matteus 6, 19-20: «Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.»

Saken er at mennesker, til tross for Jesu ord, har en enorm mengde håp og investeringer her på jorden. All deres energi og innsats har vært å bygge opp skatter her på jorden som vil opprettholde dem og gjøre dagene deres her på jorden så behagelige og hyggelige som mulig. Betydningen av «skatter på jorden» kan variere fra person til person, men før eller senere blir alle disse forskjellige skattene prøvd, og folk ser at «møll og rust tærer og tyver bryter inn og stjeler».

Som et tre plantet ved vann

Herrens ord i Jeremia sier: «Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.» Jeremia 17, 7-8.

Vi kan tenke på forskjellige vanskeligheter som en tørke over hele verden. Angst finnes overalt når folk er fylt av uro om jobbene sine, økonomien, regjeringen og nesten alt annet man kan forestille seg. Hvilken kontrast da å forestille seg dette herlige treet plantet ved vannet! I stedet for å visne bort og dø i denne tørken, bærer det fremdeles herlige frukter. «Varmen» som har drept og ødelagt nesten all annen vegetasjon, har tilsynelatende ikke hatt noen innvirkning på det. Hvordan er dette mulig?

I «overflodstider» var dette herlige treet ikke tilfreds med å skyte ned grunne røtter; røtter som mates fra overflaten. Det var en indre lengsel i treet for å finne næringsstoffene som sørget for ekte næring. Det å føle seg bra med ytre prestasjoner og gode gjerninger var ikke nok når det var æresyke og egoistisk ambisjon bak det. Et behagelig liv og jordisk suksess betydde ingenting for treet når det bare kjente en indre tomhet når det ble konfrontert med evigheten. En lengsel etter å frigjøre seg fra alle jordiske tanker og lenker og etter å fylle åndens tomhet drev det til å skyte ut disse dype røtter som søkte etter ekte vann. «Hvordan kan jeg virkelig være fri fra egoisme? Hvordan kan jeg bli fylt av hvile og fred når det gjelder mitt liv og evigheten?» I sin nød ropte det til Gud om svar, om hjelp til å leve et meningsfylt liv her på jorden og bli ført inn i evigheten.

Det var da røttene fant vann. Gud svarte treet ved å sende sin Ånd og fylte det med en lengsel etter det himmelske. Treet begynte å bære frukt da Ånden begynte å instruere det i de himmelske ting. Det er ikke så mye frukt til å begynne med; prøvelsene og vanskelighetene som treet står overfor, møtes fremdeles med menneskelige tanker og reaksjoner, da det må en intens kamp til for å skille seg fra sine egne tanker og komme inn i Guds ledelse.

Røtter som hadde sin kilde i menneskelig tenking og egoisme, visner og dør når dype, søkende røtter skytes ut for å finne ekte vann og næring. Disse søkende røttene trenger inn til Gud gjennom bønn og hans ord, og lengter etter mer av kraften og næringen de allerede har opplevd. Det fører til vers som i Salme 16, 11: «Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet», og det gleder seg midt i nøden. Det ser at indre bekymring stammer fra egne tanker og planer for fremtiden. Gud har faktisk lagt en livets vei klar, og å gå med ham på den veien gir en fylde av glede! Hjertets rop blir mer og mer som Jeremias: «Mitt håp er Herren og min tillit er i ham!» Frukter som fred, glede og kjærlighet vokser frem når Gud fører treet bort fra all uro, utilfredshet og kulde og inn i hans herlige løfter.

Midt i disse tider kan vi også være slike trær. Rolig å fortsette med livet, uten å bekymre seg for fremtiden og hva som kan skje; helt i ro i Guds makt og med tro på at han leder alle ting til vårt beste (Romerne 8, 28). Da kommer velsignede frukter i stedet for denne tids bekymringer, frykt og ulikheter. Alle trær som er med i dette arbeidet på jorden sikrer seg også en arv med himmelske skatter.