Bønn: Like naturlig som å puste

Hvorfor ber vi?

Vi kan ikke leve mer enn noen få minutter uten å puste. Når vi tenker på et menneske som har astma, som har vondt for å puste, så virker det inn på hele kroppen. De får kanskje vondt i brystet og har vanskeligheter med å snakke når de får et anfall. Vi merker det nesten ikke når vi puster om dagen, men det er livsnødvendig. Å kunne puste gjør oss så lett og glad, og det gjør oss i stand til å være virksom.

Bønn bør være som å puste for en troende, helhjertet kristen. Bønnen er de troendes lunger, kan du si. Uten bønn kan vi ikke ha en innboende tro. Bønnen gjør oss glad, det gjør oss virksom, det gjør det lett for oss i hverdagen når vi er i den nærheten med Gud i bønnen. Egentlig kan vi ikke leve uten en indre bønn til Gud og uten å være i bønnens ånd, i daglig kontakt med Gud. Slik får vi hjelp, styrke og svar på både de store og små spørsmålene i livet. (Hebreerne 4,16)

Hvorfor ber vi?

Vi vet ikke hva vi skal be om, men vi kjenner at Den Hellige Ånd går i forbønn for oss og gjør ting mer levende for oss. (Romerne 8,27) Dette hjelpe oss å komme enda nærmere Gud, og vi kommer inn i den gode bønnens ånd, som utfører alt i våre liv.

Og bønnen er jo veldig knyttet til ordets tjeneste. «Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste.» Apostlenes gjerninger 6,4. Først bønnen, og så ordets tjeneste. Vi kan godt si at det er bønnen som gir kraft til å gjøre en ordets tjeneste. Uten indre bønn til Gud og uten å være i bønnens ånd, så har vi ikke de kreftene i oss så vi kan gi næring og hjelp med Ordet.

Det å be, det virker også så vi løfter Guds hender. Vi ber for noen i Afrika, og så går Guds hender til Afrika, og så virker han i de vi ber for. Så bønnen gir deg en mektig radius. Bønnen gir oss et kraftig, utstrakt virksomhetsområde, slik at vi kan være virksomme rundt omkring på jorden fra der vi er.

Paulus hadde den daglige omsorgen for menigheten. (2. Korinter 11,28) Det var altså bønner som han brukte daglig. Så brukte han god tid til å tenke på de andre, og ba for dem og ba for menighetene. Han kjente jo deres styrke; han kjente deres svakheter. Han ba for dem, slik at Gud kunne gripe inn. Slik er det også om noen har syndet, men ikke til døden, står det, da skal vi be og Gud skal gi dem liv. (1. Johannes 5,16)

Bønnen er jo en kolossalt skjult og herlig tjeneste! Gud gir altså andre liv ved våre bønner, og det bringer igjen veldig takksigelse til Gud. Så bønn virker også at vi stadig er i takksigelse. (Filipperne 4,6-7; Kolosserne 4,2)

«Prøv meg dog», så lyder enn hans stemme.
Salig den som tok ham på hans ord!
Ja, om enn en mor nå kunne glemme,
han er ømmere enn noen mor.
I det hjerte som sin nød erkjenner,
taler han sitt underbare «bliv!»
Om du legger allting i hans hender,
åpnes himlens sluser i ditt liv.

Utdrag fra sangboken «Herrens Veier» #295
Skrevet av Laurentze Mørch