De tre korsfestede, og deres etterfølgere

«Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. … En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!» Lukas 23,33.39-43.

På det midterste kors hang Guds Sønn, fordi han frivillig ble menneskesønn, fordi han fikk del i kjød og blod som oss, fordi han ikledde seg menneskelig egenvilje som oss, fordi han aldri gjorde denne vilje, men alltid fornektet den og gjorde Faderens vilje, fordi han aldri gjorde synd, fordi han elsket alle mennesker til frelse og sa dem sannheten. Der hang han som hele sitt liv i denne verden hadde båret sitt kors, hadde fornektet sin egenvilje, han som altså – åndelig talt – hadde levd korsfestet hele sitt liv, fra den dag han ble gammel nok til å forstå seg på det.

På de to andre kors hang ugjerningsmenn, slike som alltid hadde gjort sin egen vilje og ikke Guds vilje, slike som hadde levd i synd. Men det var allikevel en stor og vesentlig forskjell på disse to. Den ene var hard og vantro, mens den andre var myk, erkjennende og troende. Den ene forherdet seg, og ble derfor utenfor, mens den andre ble med Jesus i Paradis.

Ingen av disse hadde vandret i Jesu fotspor, og de fikk nå ingen anledning til det. Slik med enhver som omvender seg på sitt aller siste.

Alle må vi begynne, som den ene røver, med bønn om benådning eller syndenes forlatelse. Vi begynner alle som «røvere». Men om nå denne røver er et forbilde på vår frelses begynnelse, så er det ikke dermed sagt at han er et forbilde på fortsettelsen. Mange er kalt til, og får anledning til å etterfølge den midterste av de korsfestede, til å vandre i de fotspor som han har etterlatt, han som ikke gjorde sin egen vilje, men som alltid levde korsfestet.

Saken er at alle mennesker – enten de vet om det eller ei – sorterer inn under, eller etterfølger, en av disse tre korsfestede. De som ved Guds nåde seirer, hører hjemme under den midterste kolonne, de som ikke seirer, men som erkjenner sin synd og ber om syndenes forlatelse, under den andre kolonne, og de som forherder seg og ikke ber om tilgivelse, hører hjemme under den tredje kolonne.

Det er betegnende at så mange troende selv anser den ene røver som sitt forbilde og eksempel, og finner sin trøst i det, likesom de av samme grunn fortrøster seg til tollerens bønn. Det riktige ved dette er at slik må man nødvendigvis begynne. Den store feil ved det er at man tenker at man nødvendigvis også må fortsette slik inntil enden.

Det er plassen med Kristus på det midterste kors som dessverre er så ukjent og lite benyttet! Hvem av de tre vil du, kjære venn, heretter etterfølge?

Artikkelen ble først publisert som et kapittel i heftet «Jeg er korsfestet med Kristus» i 1937.

© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag